Kapittel 446 Hendelsene for ti år siden

Percival nikket. "Ja, det er ham. Jeg glemmer aldri det arret. Den gutten satte et merke på meg som jeg ikke kan riste av meg."

Percivals tanker ekkoet fortsatt med ordene gutten hadde sagt.

"Hold deg unna! Så lenge jeg er her, skal ingen skade henne! Mine eldre søsken passet alltid på meg. I dag ...