Kapittel 2

ISABELLA

"Skål for skilsmissen din!" Alex hever glasset sitt, og jeg skåler med ham, selv om hjertet mitt ikke er helt med. Jeg forstår ikke hva det er å feire, jeg har feilet miserabelt. Jeg klarte ikke engang å holde mannen min interessert i meg.

Freddie holdt løftet sitt, og det tok bare et par måneder å få alt i orden, og selv om jeg ikke brydde meg om pengene, vant jeg alt. Bevisene på utroskapen var åpenbare, og det på arbeidsplassen hans til og med, så han ble også sparket.

"Er det ikke litt rart å skåle for det?" spør jeg før jeg tar en slurk av min Cosmopolitan.

"Seriøst? Du er endelig fri fra den narsissistiske, perverse mannen din. Dessuten dukket han opp i retten med den rødhårede... den idioten. Og jeg tok et bilde av ansiktet hans under dommen hvis du vil se det." sier han, mens han tar frem mobilen sin.

"Nei takk." avbryter jeg ham.

Jeg rister på hodet og holder tilbake en latter. Ansiktet hans var virkelig verdt millioner.

Det har gått ti minutter siden vi kom til denne baren, og jeg har allerede lyst til å dra hjem. Jeg hadde tenkt å feire skilsmissen min med en flaske alene hjemme, spise junk food foran Harry Potter, men Alex var så insisterende at jeg ikke hadde hjerte til å nekte.

"Uansett, i kveld tar vi bare en drink for å feire starten på et nytt liv. Og lørdag kveld vil jeg ha deg pyntet klokken 19:00 for en tur ut med vennene dine for å jakte på en one-night stand."

Jeg hoster og holder på å sette drinken i halsen. "Hva? Jeg har nettopp blitt skilt, og du vil at jeg skal ligge med en fremmed?"

"Skilt fra en mann som ikke ventet med å være skilt før han lå med noen andre." sier han rett frem.

"Sant, men..."

"Ingen men. Isabella, du er den flotteste jenta jeg kjenner, og jeg nekter å la deg tro noe annet bare fordi en dust fikk deg til å føle det. Hadde jeg ikke vært homofil, ville jeg ha tatt sjansen på deg... noe som ville gjort foreldrene mine glade, tro meg."

Jeg smiler mens jeg lytter til ham — det er sant at Rebecca ofte har sagt at hun drømte om å se oss gift en dag. Jeg kan alltids gå med på å dra ut lørdag kveld, men når det gjelder en one-night stand, er ingenting sikkert.

ASHER

Musikken, folkene som dytter til stolen min hver gang de prøver å komme seg nærmere baren, pokker, jeg vil hjem.

"Minn meg igjen på hva vi gjør her?" spør jeg Jackson, broren min.

"Vi prøver å ha det gøy som normale folk." svarer han med et jævla glis om munnen.

"Vi er ikke normale," sier jeg før jeg tar en slurk av whiskyen.

"Hvem sier det?" sier han med et skjevt smil. "Det er år siden vi har vært ute sammen for en drink. Du trenger å slippe litt damp."

I samme øyeblikk hører jeg den samme setningen komme fra en annen fyr. Vi snur hodene mot personen som snakket samtidig. Han er høy, men ikke så høy som oss, kanskje rundt 1,80 meter, blond, blåøyet og blek. Den rake motsetningen til oss. Det som fanger min oppmerksomhet er personen han snakker til. Langt svart hår og en rød kjole som omfavner kurvene hennes. Blikket mitt glir ned til den runde rumpa hennes. Jeg føler et behov for å se hvordan hun ser ut på nært hold, men jeg vet ikke hvorfor.

I øyekroken ser jeg Jax reise seg og gå mot henne. Hva i all verden gjør han? Jeg knytter nevene og kjeven og konsentrerer meg om å stenge ute de andre stemmene og fokusere på brorens stemme. Han traff henne bakfra 'ved et uhell'.

"Å, jeg er så lei meg...gjorde jeg deg vondt eller..." Hvis jeg ikke visste bedre, ville jeg sagt at han virket nervøs.

"Nei, det gjorde du ikke. Vel, jeg tømte nettopp glasset mitt på vennen min." svarer hun med en myk stemme.

"Da kjøper jeg et nytt til deg," sier han.

"Nei, det er ikke..."

"Hun aksepterer." svarer vennen hennes bestemt for henne, og jeg hører Jax le.

De går begge mot baren, og han tiltrekker seg umiddelbart bartenderens oppmerksomhet, som serverer dem på et blunk. Så snur hun seg, og det føles som om luften forlater lungene mine. Jeg blir dratt mot de grønne øynene hennes, og alt blir klart for meg. Møte. Ordet ringer i hodet mitt. Jo nærmere de kommer meg, jo sterkere lukter jeg jordbærduften hennes. Hun har en liten kul på nesen, som jeg legger merke til når hun vender hodet litt for å snakke med Jax. Det er det eneste som gjør ansiktet hennes mindre enn perfekt, men hun er perfekt i mine øyne.

Det ser ut som noe fra en drøm. Hun smiler til Jax, og plutselig ønsker jeg at alle smilene hennes var for meg. De stopper foran bordet vårt, og jeg reiser meg.

"Isabella, jeg vil at du skal møte broren min, Asher." sier han, og hun rekker ut hånden mot meg. Samtidig dytter noen meg bakfra, og jeg støter inn i henne. Jeg holder raskt igjen hånden som holder glasset hennes så hun ikke søler, og hun legger den frie hånden på brystet mitt. Pusten hennes stopper opp.

"Du har gode reflekser." sier hun mykt og løfter blikket for å se på meg, før hun slikker seg på overleppen.

Herregud! Jeg kunne tatt henne her på bordet foran alle. Bare for å sørge for at de alle vet at hun tilhører meg.

Jax kremter og bringer oss begge tilbake til nåtiden. "Skal vi sette oss?"