Kapittel 114

KAPITTEL 1

Isla satt urørlig i det fjerneste hjørnet av kirken, som om det å trekke seg tilbake i skyggene på en eller annen måte kunne beskytte henne fra tyngden av det hele. Hun unngikk hvert blikk, sa ikke et ord, og beveget seg knapt—en øy av stillhet midt i et hav av sørgende. Øynene hennes, h...