Fundamenter Crumble

Lita lod sine øjne glide hen over den mørke himmel, der langsomt blev lysere. Fra hoveddøren til komplekset kunne hun se ned til gravene. Det var koldt, og fugten i luften hang som en tåge over verden. Denne slags morgen gjorde hende altid urolig. Så længe hun kunne huske, havde dage som denne varsl...