Prolog

"Vi trenger en renblods Luna, ikke en menneskekvinne som tar Lunas plass," forsøkte de eldste i Bloodstone-flokken å resonnere med sin Alpha, Thaddeus Lykos. "Månegudinnen har endelig gitt deg en ny sjanse med en ny partner. Vennligst ikke kast bort hennes nåde og visdom på en beslutning tatt av ditt ubetenksomme frø."

Thaddeus' lepper strammet seg av sinne. "Jeg forsikrer deg, det var ikke mitt frø som tok denne beslutningen."

"Bah," Corinthos, den eldste, viftet hånden avvisende. "Mennesker er utspekulerte og grådige."

En annen eldste hoppet inn, "De er ikke til å stole på!" utbrøt han mens han viftet en finger mot Thaddeus.

"Spesielt kvinnene," la en kvinnelig eldste ved navn Annalisa til.

"Diana er ikke slik," forsvarte Thaddeus. "Jeg har kjent henne i årevis, og det var ikke hun som forfulgte meg, men jeg som forfulgte henne utrettelig."

"Vrøvl!" Den kvinnelige eldste fortsatte. "Tro meg, selv en blind kvinne kan lukte rikdom og prestisje, med eller uten en ulvs luktesans! Hun spilte hard-to-get, og hun lurte deg!"

"Og nå har hun den halvblods skapningen i sin livmor. Skal vi bøye oss for den lille avviker når den blir født?" spyttet Corinthos ut, ordene hans fylt med avsky.

Thaddeus knurret. "Ikke kall barnet mitt en avviker, ellers vil du høste konsekvensene."

"Nok!" Thaddeus' Beta, som hadde vært stille til nå, lot stemmen sin bli hørt. "Thaddeus, du må forstå vår motvilje, prøv å se det fra vårt perspektiv--"

"Som min Beta forventer jeg at du av alle mennesker ser ting fra mitt perspektiv, Aeric," avbrøt Thaddeus.

De to lederne stirret kaldt på hverandre. Slik de kastet visuelle dolker mot hverandre, ville en utenforstående aldri vite at de en gang var så nære som brødre.

"Hva med Elsbeth?" Den kvinnelige eldste brøt spenningen mellom de to mennene. "Datteren min sier at du er hennes partner. Du kan ikke bare bryte partnerbåndet med henne. Hun er så ung og skjør. Det vil sikkert bli slutten for henne."

"Hun er ikke min partner!" knurret Thaddeus. "Jeg følte ikke partnerbåndet komme til live som jeg gjorde med min Celeste!"

Celeste hadde vært Thaddeus' første partner. Han følte båndet på morgenen av sin 18-årsdag, og siden hun var et medlem av flokken, ble hun lett akseptert uten spørsmål. Dessverre skulle deres forening ikke vare da hun døde under en traumatisk fødsel og tok deres tvillingunger med seg til himmelen.

"Vet denne Diana egentlig hvem du er?" spurte Corinthos.

"Eller hva du er?" la Annalisa til med et glimt av skadefryd. "Elsbeth er klar til å bli din Luna nå."

"Jeg er ikke på prøve her!" Thaddeus' stemme drønnet gjennom hallen. "Jeg er Alpha og jeg gjør det jeg føler er best for denne flokken, og medfølelsen og kjærligheten til verden som Diana har i sitt hjerte er akkurat det denne flokken trenger-- som dere alle tydelig har demonstrert i dag." Thaddeus stoppet seg selv og tok et pust. "Hun vil være her før nymånen."

Han snudde seg for å gå, uten å vite at han aldri ville nå ut døren.