Kapittel 3 ANDERSON VIDEREGÅENDE SKOLE.

Ariel hadde nettopp tatt et forfriskende bad og var på vei til rommet sitt da hun fikk øye på Ivy som satt på huk med armen utstrakt mot ryggsekken hennes.

"Hva driver du med?" spurte Ariel Ivy mistenksomt.

"Ingenting, egentlig. Jeg kom bare for å si god natt til deg da jeg... jeg fant tingene dine spredt utover, så jeg tenkte å hjelpe til med å plukke dem opp," svarte Ivy nervøst.

"Ooooh..." sa Ariel med et drøyt.

"Hvis det ikke er noe annet, går jeg tilbake til rommet mitt," sa Ivy mens hun raskt forlot rommet.

Ariel gikk tilbake og gransket tingene som lå overalt. Hvis hun husket riktig, var Ivys hånd utstrakt mot ryggsekken. Hun fulgte retningen, og ganske riktig så hun jadeanhenget som skinte klart. Hun forsto plutselig.

Det stemmer. Det jadeanhenget hadde hun fått av bestemoren sin før hun gikk bort. Det var mystisk. Bestemoren hadde rådet henne til å holde det trygt, der ingen kunne få tilgang til det. Hun hadde vært for uforsiktig til å huske slike dyrebare ord. Anhenget var nesten stjålet. Ariel tok anhenget og studerte det nysgjerrig. Inne i det kunne man se et snev av skarlagenrødt. Anhenget utstrålte også en varm følelse som var så behagelig. Hvorfor var anhenget så viktig? Hun planla å avdekke mysteriene rundt det en dag. Hun la anhenget i en safe og låste det med kryptering. Det var en rekke koder som bare hun forsto. Hun var akkurat i ferd med å legge seg da telefonen ringte. Da hun så hvem som ringte, gned hun tinningene trøtt. Hun kunne føle en hodepine komme. Da hun trykket på svar-knappen:

Sky: "Hei sjef, hvordan går det? Jeg hørte at du har kommet hjem. Hvordan er det? Blir du tatt godt imot? Sjef, jeg savnet deg buhu..."

Ariel: "Hvis det ikke er noe annet, legger jeg på."

Sky: "Sjef, hei vent-"

Bare en pipelyd kunne høres.

"Pokker! Sjefen er slem. Hun lot meg ikke engang uttrykke meg. Sukk," klaget Sky.

"Jeg kunne føle at hun ikke er i godt humør, hun kontakter oss når alt er bra," beroliget Rick Sky.

"Det stemmer. Det vil hun definitivt," nikket de andre gutta samstemt.

Ariel sukket. Ble hun behandlet godt? Selvfølgelig ikke. Hun ble behandlet som luft. Dette scenariet virket å stemme med det som skjedde i drømmen. Apropos, to uker etter at bestemoren hennes døde, hadde hun en veldig merkelig, men livaktig drøm. I drømmen så hun seg selv bli dårlig behandlet av hvert familiemedlem hun møtte. På skolen ødela Ivy ryktet hennes ved å spre ondsinnede rykter om at hun solgte kroppen sin og hadde flere sugar daddies. Hun leide også gangstere til å banke henne opp og voldta henne mens de filmet det hele og spredte det på Internett. Hjemme, når hun prøvde å glede brødrene sine, kalte de det alltid etterligning og hykleri. Foreldrene hennes døde i en bilulykke mens de kom tilbake fra selskapet. En intern maktkamp begynte umiddelbart etter deres død. Ivy fikk på en eller annen måte tak i aksjene til de fire brødrene. Hun klarte ikke å få Cliffs, siden hun gikk mot ham. Broren hennes Amando, som var i underholdningsindustrien, ble fanget i en voldtektsskandale og ble kastet ut av bransjen for godt. Han falt i depresjon og begikk senere selvmord. Aaron, den fjerde fødte, var involvert i en bilulykke under en racingkonkurranse og døde på stedet. Den andre fødte Craig, den berømte advokaten, ble anklaget for å ha mottatt bestikkelser og diskriminering under rettsforfølgelser, og derfor ble han fratatt tittelen som advokat og dømt til livsvarig fengsel. Cliff ble forrådt av sekretæren sin, så han mistet alle virksomhetene han eide på bare to dager. Ariel, på den annen side, slet hardt for å få endene til å møtes for de overlevende familiemedlemmene mens Ivy levde i luksus og giftet seg med en rik forretningsmann. Drømmen virket altfor sann, spesielt siden ting hadde begynt å manifestere seg akkurat slik de var i drømmen. Hun måtte gjøre noe for å beskytte seg selv og familien sin.

Neste dag våknet Ariel og gjorde seg klar til å begynne på den nye skolen sin. Det var den samme skolen som Ivy gikk på. Anderson videregående skole var kjent som en eliteskole siden alle som gikk der kom fra en aristokratisk familie. Den andre gruppen som kunne studere der var de fattige studentene som fikk stipend ved å prestere godt. De to, Ivy og Ariel, satte seg i Hovstad-familiens bil og dro til skolen. Turen til skolen var behagelig siden ingen snakket. Ariel gikk rett til rektors kontor med hjelp fra sekretæren, mens Ivy gikk rett til klassen sin. Rektoren var ikke til stede, så Ariel ble bedt om å vente. Mens hun satt der, kom viserektoren for å ta seg av henne etter rektorens instruksjoner, siden han kom til å bli forsinket. Viserektoren så på henne med avsky. Siden samtalen kom direkte fra rektoren, var han sikker på at Ariels foreldre hadde trukket noen tråder. Han hadde gått gjennom hennes tidligere resultater, og de var ikke lovende. Han kalte inn lærerne for klassen hun skulle plasseres i og spurte:

"Hvem skal ta den nye eleven?"

"Unnskyld meg, herr, jeg har en klasse, og jeg er sent ute," unnskyldte læreren for klasse A seg og løp ut som om hun ble jaget av en hund.

"Jeg kan ikke ta henne, hun vil dra ned gjennomsnittet vårt, jeg beklager." sa læreren for klasse B unnskyldende.

Klasselæreren for klasse C var fortsatt i klassen, så den eneste som var igjen var klasse D, Mr. Roy, som gledelig tok imot Ariel i klassen sin. I klassen Ariel ble innskrevet i, var det fire klasser. Klasse A var for de utmerkede prestasjonene, som Ivy. Klasse B var for de som presterte godt. Klasse C var gjennomsnittlig, mens klasse D var de dårligste prestasjonene og hadde bråkete elever.

"Hei elev, jeg heter Roy, hva heter du?" hilste Mr. Roy.

"Hei, jeg heter Ariel Hovstad," svarte Ariel.

"Greit, følg meg. La meg introdusere deg for elevene mine," sa Mr. Roy.

Sammen gikk de til klasse D.

"Herregud! Hvor kom denne engelen fra?!!"