Kapittel 10

Formål? Kimberly lo av seg selv. Hvordan skulle hun vite formålet? Hun ville jo ikke engang komme til et slikt arrangement; alt var arrangert av Maya.

Vincent tok et skritt nærmere da han så Kimberly forbli taus, et hånlig smil lekte på leppene hans, "Det er første gang jeg hører at forholdet vårt er så nært, med deg som hevder å være den fremtidige fru Watson."

Kimberly ble målløs, og rynket brynene, "Hva?"

"Later du som du er dum? Maya har fortalt alle at du og jeg har et uvanlig forhold, og at du kanskje blir den fremtidige fru Watson."

Plutselig ble Kimberly helt blank. Hun hadde ikke forventet at Maya skulle komme med slike upassende uttalelser, helt uten hensyn til hennes rykte og konsekvensene.

Selv da kunne Kimberly bare velge å holde ut.

Hun trakk pusten dypt, "Jeg beklager, herr Watson, jeg visste virkelig ikke."

"Frøken Sanchez kaller meg herr Watson når hun trenger noe fra meg i sengen, men ellers kaller hun meg Vincent?" Vincent hevet et øyebryn og så på henne med et hånlig smil.

Fingrene hennes strammet seg rundt vinglasset, og hun undertrykte bitterheten i hjertet, og tvang frem et smil, "Herr Watson, er det greit?"

"Du er virkelig smart. Jeg så deg drikke med mange menn i kveld og legge til deres kontaktinformasjon. Planlegger du å bytte partner hver natt?" Vincent smilte.

"Herr Watson er kveldens stjerne, nyter alles oppmerksomhet. Jeg hadde ikke forventet at du skulle ha tid til å legge merke til meg. Det er virkelig en ære." Kimberly hevet et øyebryn og avslørte et forførende smil.

Vincents lepper krøllet seg til et blodtørstig kaldt smil, og øynene hans mørknet.

"Kimberly, munnen din er like dyktig som elskoven din."

Hun smilte bittert, "Takk for komplimentet, herr Watson. Om du tror det eller ikke, hva enn Maya sa eller gjorde, har ingenting med meg å gjøre. Det var ikke min idé. Kan jeg kontrollere hennes handlinger? Men etter festen skal jeg fortelle henne å slutte med slike store uttalelser. På det meste er herr Watson og jeg bare for å tilfredsstille hverandres fysiske behov, ikke noe mer. Jeg kjenner min plass. Herr Watson trenger ikke minne meg på det."

Etter å ha sagt dette, snudde Kimberly seg for å gå, men hun hørte et dempet stønn bak seg. Hun snudde seg og så Vincent holde seg fast i bordet, og han så uvel ut.

Av menneskelighet skulle hun til å spørre, men hun støtet ved et uhell borti bordkanten. Høye hæler fikk henne til å miste balansen, og hun falt rett i Vincents armer.

Vincent stabiliserte Kimberly akkurat i tide. Siden hun hadde på seg en lavskåret havfruekjole i dag, var hennes stramme og fyldige kløft tydelig synlig selv med et brystplaster. Vincents hånd berørte ufrivillig den slanke midjen hennes, og hennes slanke, men fyldige figur var fengslende. Bare denne kontakten fikk Vincents underkropp til å begynne å røre på seg.

Han hadde selvkontroll i enhver situasjon, så hvorfor mistet han den her?

Vincent vendte blikket bort og dyttet Kimberly vekk.

Kimberly trodde han var sint og ba raskt om unnskyldning etter å ha stabilisert seg, "Unnskyld, jeg mente det ikke, jeg trodde du var ukomfortabel."

I kveld var Kimberly utrolig vakker, den typen som ville trollbinde enhver mann med bare ett blikk.

Vincent kunne heller ikke unngå det. Akkurat da han skulle be Kimberly om å forsvinne fra synet hans raskt, følte han en overveldende lyst stige fra underkroppen til brystet, nesten ute av kontroll.

Den erfarne Vincent skjønte raskt at noe var galt med kroppen hans. Dette var ikke bare enkel ubehag, men...

Ved tanken på dette, sveipet Vincents skarpe blikk over ballsalen, og låste seg på en tjener i hjørnet som stirret på dem. Når blikkene deres møttes, så tjeneren raskt bort og forsvant inn i mengden.

Han tenkte på å holde ut og forlate raskt, men lysten inni ham var ukontrollerbar, spesielt med Kimberly fortsatt foran ham. Vincent var allerede tiltrukket av hennes skjønnhet, og nå kunne han ikke kontrollere seg selv.

Kimberly var forvirret av Vincents merkelige tilstand da hennes slanke håndledd plutselig ble grepet av ham. Før hun kunne reagere, dro han henne til bakrommet.

Han lukket og låste døren i én rask bevegelse.

Vincent lente seg mot veggen, grep brystet og pustet tungt, øynene hans fylt med brennende begjær. Den undertrykte varmen i brystet fikk hele kroppen hans til å skjelve, halsen beveget seg opp og ned.

En prikkende følelse begynte å spre seg gjennom kroppen hans.

Den smarte Kimberly skjønte også hva som skjedde med Vincent. Hjertet hennes strammet seg, "Jeg skal finne en lege, vent på meg."

Akkurat da hun skulle åpne døren, blokkerte Vincents store hånd den og smelte den igjen. Forskjellen i styrke mellom menn og kvinner gjorde Kimberly hjelpeløs.

"Hva er det du..."

Før hun kunne fullføre, kysset Vincents hete lepper henne heftig, hånden hans viklet seg inn i håret hennes, og den andre hånden nådde inn i kjolen hennes, klemte hennes myke bryst. Lysten i kroppen hans ble umiddelbart tent, og Kimberly var nær ved å skrike.

Vincents hånd klatret opp midjen hennes, presset kroppen hennes tett mot sin. Kimberlys ansikt ble rødt, hun var andpusten fra kysset hans, og det stille rommet lot hormonene spre seg uhindret.

Kimberly var redd noen skulle komme inn. Hun presset mot brystet hans og sa hastig, "Kommer noen inn her?"