Kapittel 507 Jeg vil ikke gjøre noe dumt

Sharon så opp og møtte det dype vemodet i øynene hans, og hjertet hennes verket ufrivillig.

Hun strakte ut hånden og omfavnet Seb, hviskende, "Så lenge vi tre er sammen, er det alt som betyr noe."

De holdt hverandre stille, som om tiden hadde stoppet opp i det øyeblikket.

Etter en stund banket de...