Kapittel 87

Gangens ekko fyltes av lyden av vår delte sorg. Vi knelte på det kalde eikegulvet, en floke av lemmer og tårevåte ansikter, mine hikst vevde en melankoli gjennom det stille huset. Hodet mitt hvilte mot brystet hans, den jevne rytmen en metronom mot det kaotiske slaget av mitt eget hjerte.

"Jeg er s...