KAPITTEL TO HUNDRE OG TJUE

Jeg åpnet øynene groggy, følte meg som om jeg hadde vært i koma eller noe. Jeg var så sliten at selv det å puste var stressende.

Jeg så meg rundt og oppdaget at jeg lå blant flere mennesker, alle fortsatt bevisstløse.

Alle unntatt Lily, som sang en vuggesang til Xander.

"Xander!" utbrøt jeg, minn...