Kapittel 121

ISABELLA

Da vi kom til sykehuset, føltes det som om jeg levde i en tåke av spenning og nerver. Vannet hadde ikke gått helt, bare en liten sprekk, men det var nok til å sette alt i gang. Sykepleieren hadde tatt imot papirene mine og ledet meg til et rom hvor jeg nå satt, omringet av mine tre par...