Kapittel 149

ASHER

Mens jeg sto ved vinduet og så Isabella gå bort med Luca i armene, knyttet det seg en klump av skyldfølelse i magen min. Hun hadde ikke sagt et ord til noen av oss før hun dro, men blikket hennes hadde vært nok—skuffelse, smerte, kanskje til og med frykt. Og alt var min skyld.

Jeg snudde...