KAPITTEL 61: JEG HATER TAKKSIGELSE

"Nathan," hvisker jeg, stemmen min skjelver.

Han beveger seg ikke, øynene hans flakker mellom mine, men ser ingenting.

"Nathan!" sier jeg litt høyere.

"Nathan." Jeg kjemper mot det jernharde grepet om håndleddet mitt. "Du gjør meg vondt," klynker jeg.

På en eller annen måte bryter det fortryllel...