Kapittel 6 KRIGENS GUDINNE
Jentene hevet plutselig batongene, klare til å slå Ariel uten forvarsel. Ariel, derimot, strakte seg lat som om hun ikke hadde merket noen truende fare. Hun strakte nakken, knakk knokene og strakte lemmene også. Akkurat da batongene var i ferd med å treffe henne, så ingen hvordan hun beveget seg, men etter noen sekunder lå alle strødd på bakken, spyttende ut munnfuller med blod. Ariel tok plutselig et skritt nærmere Claire, som var lederen for gruppen på den tiden.
"Du...du, ikke kom nærmere!" Claire skrek i frykt mens hun krympet seg tilbake og dekket hodet.
"Å? Redd nå? Hvorfor var du ikke redd da du rettet batongene mot meg, hva?" spurte Ariel smilende mens hun nærmet seg henne.
"Du...hva vil du?" spurte Claire forsiktig, med frykten tydelig i stemmen.
"Fortell meg, hvem sendte dere?" spurte Ariel mens hun lekte med batongen i hånden. Dette gjorde Claire og teamet hennes livredd.
"Det...det var Sophie. Hun var den som sendte oss for å gi deg en lærepenge," forklarte Claire raskt, mens de andre jentene nikket enstemmig som en måte å bekrefte at det hun sa var sant.
"Å, så hva ba hun dere om å gjøre og hvorfor?" spurte Ariel, forvirringen tydelig i stemmen hennes. Så vidt hun husket, var det bare hennes første dag på skolen, og hun hadde ennå ikke forårsaket trøbbel. Hun hadde ikke slåss med noen i klassen. Så hvorfor ville Sophie at jentene skulle gi henne en lærepenge?
"Hun...hun sa at du tok bort crushen hennes, Alan, og at siden du kom inn i klassen, hadde han vært oppmerksom på deg og ikke henne, så hun ville at vi skulle gi deg en lærepenge for å skremme deg bort." forklarte Claire fryktsomt.
'Å, så det var det som var saken,' tenkte Ariel innvendig. Hun visste ikke engang hvem denne Alan fyren var. Det virket som hun måtte passe på seg selv. Hun ønsket ikke problemer, spesielt ikke forholdsproblemer.
"Forsvinn!" beordret Ariel jentene, som krøp i frykt på bakken kaldt.
Da de hørte dette, skyndte jentene på bakken seg bort så fort de kunne, som om de ble jaget av et spøkelse.
I bilen som sto parkert på et bestemt sted, var assistentens kjeve så åpen at den nesten traff gulvet.
"Wow! Hun er så utrolig!" undret assistenten, Mr. Liam, seg selv.
Bellamy Hunter, derimot, hadde andre tanker enn det assistenten hans tenkte. Akkurat nå, mens jenta angrep, den teknikken hun brukte - Bellamy var sikker på at bare de som hadde gjennomgått mer enn ti års militær trening kunne utføre en slik bevegelse. Hvem var hun egentlig? Hans mørke øyne viste plutselig et snev av interesse, så han snudde seg til assistenten og instruerte;
"Gjør en bakgrunnssjekk på henne."
"Ja, sjef," svarte assistenten, som ble revet ut av sine egne tanker, stivt. Søren! Sjefen hadde en så kvelende aura at den kunne skremme vettet av hvem som helst. Han måtte gjøre den bakgrunnssjekken så raskt som mulig før sjefen mistet besinnelsen.
I den andre enden av gaten, gikk en fyr forbi og fikk med seg alt som skjedde. Han tok ivrig opp telefonen sin og begynte å filme mens han plystret imponerende. Hun var virkelig krigens gudinne. Hvilken jente ville ha klart å ta seks jenter med batonger som hadde gått løs på henne alene og så raskt? Det var så sjokkerende. Han hadde nettopp fullført opptaket og skulle til å gå bort for å be gudinnen sin om en autograf, men da han snudde seg, var det ingen å se. Han sukket skuffet og vendte seg mot telefonen for å se på videoen han hadde tatt. Søren! Han hadde virkelig talent for fotografering. Han nøt stoltheten mens han så på videoen han hadde tatt opp. Da han kom hjem, var det første han gjorde å laste opp videoen med teksten:
"Søren! I dag fikk jeg se krigens gudinne gjøre det hun gjør best. Er hun ikke kul? Derfor har jeg bestemt meg for å ta henne som min gudinne fra nå av!"
Siden han var elev ved Anderson videregående skole, hadde han definitivt følgere fra skolen sin. Videoen ble senere delt av nesten alle på Anderson videregående skole til den ble et trendende tema både på skolen og på tidslinjene.
"Wow, hun er så kul! Hei Ariel, har du sett videoen som sirkulerer på nettet?" spurte Maya Ariel, som nettopp hadde våknet fra en lur.
"Hæ?" Ariel var fortsatt søvnig, så stemmen hennes hørtes groggy ut mens hun spurte Maya forvirret.
"Se," sa Maya mens hun trykket på telefonskjermen og viste henne. I videoen så Ariel seg selv ta seks jenter. Søren! Hun trodde hun hadde gjemt seg så godt. Hvem skulle tro hun ville bli filmet? Det gode var at det bare var ryggen hennes som vendte mot kameraet.
"Hvordan er den?" spurte Maya nysgjerrig mens hun så forventningsfullt på Ariel.
"Helt greit," svarte Ariel likegyldig.
Hæ? Glem det, tenkte Maya. Siden pultkameraten hennes ikke virket imponert over mange ting. Men så lenge hun var vakker.
"Hei, hvorfor synes jeg ryggen hennes ser litt kjent ut?" spurte Fatty plutselig mens han spolte videoen tilbake.
"Hva mener du, Fatty?" spurte pultkameraten hans, mens de rundt ham så nysgjerrig på ham.
Det var ikke bare Fatty som hadde denne mistanken. Alan, den flittige fyren, hadde også samme tanke. Han kastet plutselig et blikk over på en jente i første rad og vendte tilbake til bøkene sine som om ingenting hadde skjedd.
"Søren! Ikke si at det er..."
