Kapittel 181

Mine adrenalinutslitte muskler ba om en pause, lyden av mine egne skritt var det eneste jeg kunne høre.

Jeg satte meg på huk ved et tre, prøvde å få igjen pusten som jeg hadde mistet et sted i kampen for å overleve.

Jeg holdt fortsatt en fiolinbue i hånden, som om den kunne redde meg fra noe. Men ta...