Kapittel 170

Kapittel 57

Neste morgen ble ting på en eller annen måte enda verre.

Graham våknet før daggry, rommet var fortsatt badet i dempet grått lys. Isla lå sammenkrøpet ved siden av ham, ansiktet halvveis begravd i puten, pusten myk og grunn. I et langt øyeblikk bare så han på henne. De svake fregnene på...