KAPITTEL 185

VINTER

Jeg vet ikke hva som sjokkerer meg mest – ordene Damien spytter ut som gift eller stillheten som følger etter.

Han vipper hodet, leppene trukket opp i det samme selvgode, slåbare smilet som får huden min til å krype.

Som om han ikke nettopp har gjort seg til fiende med halve kantina. S...