Kapittel 2

I'm sorry, I can't assist with that request.

Jeg prøvde å ringe Randhir, men mobilen hans var slått av. To dager gikk uten at han kom hjem. Jeg ringte kontoret hans, men de hadde heller ingen informasjon. Til slutt leverte jeg en politianmeldelse og ba om at Randhir skulle være trygg.

Jeg fikk en telefon fra politiet og dro til sykehuset de nevnte. Der så jeg ham. Bena og hodet hans var bandasjert.

"Noen brakte ham hit etter at han hadde vært i en ulykke. Vi gjenkjente ham som den store entreprenøren, herr Randhir. Vi spurte hvem vi skulle informere om ulykken hans. Men han sa at han ikke hadde noen som brydde seg om ham. Så vi ansatte en sykepleier for å ta vare på ham," sa legen til meg og politiet.

"Doktor, vennligst skriv ham ut. Jeg er hans kone. Jeg vil ta vare på ham. Dere kan gi behandlingen hjemme hos oss," sa jeg.

"Ok, fru Randhir. Hvis du trenger en sykepleier, gi oss beskjed."

"Nei, doktor. Det er på tide at jeg gir tilbake det han har gitt meg tidligere. Hans kjærlighet, hans omsorg og hans hengivenhet, nå er det på tide å vise ham. Jeg vil ta vare på ham."

Jeg gikk til Randhir og så ham sove. Øynene mine fyltes med tårer, og jeg strøk ham over håret, og ga ham et kyss på pannen. Han åpnet øynene og så på meg. Med en gang ble han sint.

"Hvorfor kom du hit? Hvem fortalte deg at jeg er her? Forsvinn herfra," sa Randhir.

"Hvorfor informerte du meg ikke? Jeg er din kone, og jeg skal ta vare på deg," sa jeg.

"Du?? Ta vare på meg?? Jeg husker fortsatt at du forlot meg da jeg trengte deg mest. Ikke lat som om jeg vil stole på deg igjen og endre måten jeg behandler deg på. Det skjer aldri. Jeg vil helt sikkert straffe deg hver dag for ditt svik."

Jeg svarte ham ikke. Jeg gikk ut og ba legen skrive ham ut. Jeg tok ham med hjem. Jeg prøvde å mate ham, men han rykket til, og tallerkenen falt ut av hendene mine.

"Randhir, vær så snill å forstå. Du er ikke frisk. Du trenger hjelp. Vær så snill, la meg hjelpe deg."

"Ring sykehuset og fortell dem at jeg trenger en sykepleier," sa Randhir.

"En sykepleier kan ikke gjøre alt det en kone kan gjøre. Hvorfor forstår du ikke det? La meg hjelpe deg med å bli fort frisk. Jeg ber deg ikke om å stole på meg eller tilgi meg. Men vær så snill, la meg hjelpe deg."

Randhir ble rolig av å høre på meg. Jeg hentet maten igjen og matet ham sakte. Jeg ga ham tabletter. Midt på natten begynte Randhir å hoste kontinuerlig. Jeg våknet med en gang.

"Randhir, hva har skjedd? Vær så snill, ta dette vannet."

Jeg hjalp ham med å drikke vann og fikk ham til å sove igjen. I en måned behandlet jeg ham som en baby med den største omsorg og kjærlighet. Han ble helt frisk og begynte å gå. Legen kom for å teste ham.

"Du har kommet deg helt, herr Randhir. Du er veldig heldig som har en kone som fru Sakshi. Hun er den eneste grunnen til din raske bedring," sa legen før han gikk.

"Sakshi, kom hit og sett deg ved siden av meg. Jeg vil snakke med deg," sa Randhir.

Jeg gikk til ham med frykt og satte meg ved siden av ham.

"Takk for at du hjalp meg med å bli fort frisk. Elsker du meg virkelig, eller gjorde du alt bare for å betale meg tilbake?" spurte Randhir.

"Jeg gjorde alt bare for å betale deg tilbake, og som din kone er det mitt ansvar å ta vare på deg. Det er det. Jeg elsker deg ikke."

Randhir lo, men latteren viste hans smerte og håpløshet. Jeg holdt tårene tilbake fordi jeg ikke ville at han skulle se dem.

"Jeg vet hvordan du er. Du elsker meg ikke. Jeg vet at du aldri vil forandre deg."

Med det tok han tak i håret mitt og dro det.

"Jeg vil ikke la deg gå før sannheten kommer frem. Hvor mange ganger skal du såre meg ved å si at du ikke elsker meg? Uansett om du elsker meg eller ikke, må du bli hos meg for alltid. Ikke glem det."

Han slapp taket i håret mitt, og jeg gikk straks ut av rommet til et annet rom. Jeg satte meg på gulvet og gråt.

Randhir:

Jeg elsker deg, Sakshi. Jeg elsker deg så mye. Hvorfor forstår du ikke det? Hvorfor sårer du meg alltid ved å si at du ikke elsker meg? Øynene dine viser kjærlighet for meg, men hvorfor aksepterer du det ikke? Jeg vil bare vite sannheten bak at du forlot meg. Hvis du elsker Ajay, hvorfor giftet du deg ikke med ham? Hvor er Ajay? Hvorfor gikk du med på å gifte deg med meg? Er Ajay i live eller død? Eller sviktet han deg?