KAPITTEL FØRTIFIRE

"Mia Cara," hørte jeg Xaviers stemme hviske, og den ristet meg ut av søvnen.

Jeg satte meg groggy opp i bilsetet og så meg rundt.

"Vi er hjemme," sa han, og jeg så i hans retning.

Han var fortsatt naken.

"Eh, unnskyld. Jeg var så utslitt, og det var du som kjempet," lo jeg.

"Det går bra. Jeg er ...