KAPITTEL 170: BON VOYAGE

Tid er en jævel.

Fordi da jeg pleiet mitt knuste hjerte og hver eneste pust føltes som den siste, krøp sekundene av gårde.

Men uken jeg vil strekke ut for alltid går forbi i et blunk, og neste ting jeg vet, står jeg ved Gate M17 på O'Hare internasjonale terminal, og holder June's skjelvende krop...

Logg inn og fortsett å lese