Kapittel 47: Flykt [1]

[Bellatrix:]

Det er midnatt, jeg kan se det fra den lille åpningen øverst på veggene. Jeg må komme meg ut herfra. Jeg kaster et blikk på broren min, som ikke har snakket til meg siden utbruddet sitt tidligere. Han sover. Jeg sukker.

Tauene som binder oss er fylt med mørk magi. Jeg vet det, fordi...