Kapittel 2
Nicolette's POV
Jeg gikk hjemover frustrert. Jeg fant ikke den viktigste urten jeg trengte, og alle plantene var allerede i ferd med å visne. Jeg satte kurven på kjøkkenbenken og begynte å sortere alt i deres respektive beholdere.
Jeg vasket bærene og satte dem i kjøleskapet. Jeg sukket og begynte å planlegge hva jeg skulle lage til middag.
Jeg tok en blodpose fra nederste skuff i kjøleskapet og stakk et sugerør i den som en juiceboks. Hvis jeg spiser av varulvene jeg dreper, vil det få ulven min til å føle at hun forråder sitt eget slag. Så jeg drikker dyreblod. Det gir demonen min mindre styrke, men jeg liker heller ikke å spise av mennesker.
Jeg drakk blodposen til den var tom og kastet den i søpla. Jeg tok ut noen grønnsaker og to egg og bestemte meg for å lage en middagspai.
Beta Lucas White
Jeg snudde meg rundt etter at et høyt smell lød bak meg. Jeg snudde meg tilbake, og hun var borte. Hun luktet menneske. Hvordan i all verden klarte et menneske å vandre så langt inn i skogen? Jeg knurret og snudde meg for å se hvor det høye smellet kom fra.
"Lucas, Malcom er frustrert over papirarbeidet igjen," sa Seth gjennom tankelinken. Jeg sukket og ga opp etterforskningen.
"Greit, jeg kommer," svarte jeg. Jeg skiftet til min blonde ulv og begynte å løpe tilbake til pack-huset. Jeg løp forbi pack-byen og forbi Malcoms hus.
Jeg fant noen shorts og skiftet tilbake og skiftet før jeg gikk inn på kontorene våre i pack-huset. Malcom sukket da jeg kom inn og kastet pennen sin. "Hvor har du vært?" spurte Seth. Jeg trakk på skuldrene og satte meg ned i en av de komfortable stolene hans.
"Jeg trente i skogen, så luktet jeg noen. Så jeg så meg rundt og så denne vakre jenta. Hennes mørkebrune hår hang ned til hoftene hennes. Hun var så perfekt," begynte jeg å forklare.
"Tror du hun er den rette?" spurte Malcom. Jeg sukket og ristet på hodet.
"Jeg så øynene hennes. Hun så meg. Ulven min hadde ingen reaksjon på henne. Hun luktet menneske, men hvordan kom hun seg helt inn i skogen?" begynte jeg å spørre.
"Det var noe rart, though," mumlet jeg.
"Hva så du?" spurte Logan.
"Da jeg så øynene hennes, glødet de blå," begynte jeg.
"Da er hun en heks," knurret Malcom. Jeg ristet på hodet og fikk ham til å tie.
"Det er mer. Jeg så henne da hun først kom til stedet. Øynene hennes lyste rødt, og hun løp med en utrolig fart."
"En vampyr," sa Logan.
"Hvordan i all verden kom hun seg inn på mine pack-områder," knurret Malcom da han reiste seg. Stolen hans gled tilbake og traff kontorveggen.
"Hvordan i all verden er hun en heks og vampyr?" spurte Logan. Jeg trakk på skuldrene og reiste meg med de andre to.
"Vanligvis, hvis en heks og en varulv parer seg, følger barnet deres far," prøvde jeg å forklare.
"Vi skal finne henne," knurret Malcom.
Nicolette's POV
Jeg avsluttet den siste biten av omeletten og drakk den siste slurken av vervain-teen min. Det stakk fortsatt i halsen, men det var ikke så ille som da jeg begynte å drikke denne teen.
Jeg har brukt nesten 400 år på å drikke vervain, slik at hvis situasjonen noen gang oppstår der de finner ut at jeg er en vampyr, vil ikke vervainen gjøre så vondt.
Det var mørkt ute nå, og jeg bestemte meg for å prøve å finne den siste urten igjen. Jeg skiftet fra skjørtet til treningsbukser og en langermet skjorte. Jeg skal ikke bli forkjølet i kveld.
Jeg tok på meg en genser og grep kurven min. Jeg åpnet døren, og den kalde natten traff ansiktet mitt. Jeg rystet og slapp ut ulven min for å varme oss opp.
Jeg begynte å løpe i skogen og hoppet opp i trærne. Jeg liker å reise i trærne. Det gjør det lettere å gjemme seg.
Jeg kommer tilbake til samme sted og ser meg rundt etter den urten. Jeg får øye på den og hopper ned på bakken. Jeg løfter hendene mot planten og begynner å fylle kurven min.
Jeg snur meg for å gå tilbake, men hører bevegelser som sirkler rundt meg. Jeg begynner å lukte, og en kjent duft treffer meg. Mannen som så meg tidligere. Jeg banner inni meg og sukker. Jeg hører knaking av bein, rasling av klær, og tre skikkelser kommer ut av skyggene. Jeg ser mannen jeg så tidligere. Lucas.
"Er du sikker på at det er henne?" hører jeg noen spørre. Jeg ser til høyre og ser en annen person. Gamma Seth.
"Ja, det er henne jeg så." Jeg kjenner hårene på nakken reise seg, og jeg kan føle tilstedeværelsen av den tredje personen.
Jeg tar en dyp pust og sier endelig noe, "Kan jeg hjelpe dere?" Jeg skjuler raskt duften min og gjør mitt beste for å oppføre meg som et menneske.
"Jeg så deg. Kreftene dine, øynene dine," begynner han.
"Jeg aner ikke hva du snakker om, jeg samlet bare urter til matlaging," sier jeg og later som jeg er uvitende.
"Hvordan kom du hit?" hører jeg bak meg. Den dype stemmen hans var som musikk i ørene mine. Det fikk ulvens ører til å spisse seg. Jeg ville høre den igjen. Jeg snur meg rundt og hans hasselbrune øyne borer seg inn i mine grønne.
"Make, det er vår make," sier ulven min. Jeg visste ikke at jeg kunne ha en make. Jeg var den eneste tribriden i verden, og jeg var mated med Alfa-kongen.
Øynene hans glødet, og jeg følte ulven hans begynne å komme frem.
"Make," knurrer han. Jeg tar dype pust, og hjertet mitt begynner å hamre.
"Hva?" spør jeg ham.
"Jeg trenger henne ikke, hun er ubrukelig for meg. Jeg har alle de andre hunnulvene," knurrer han. Det føltes som murstein falt på hjertet mitt. Ulven min klynket ved tanken på at han var utro.
"Malcom, hun er din make," knurret Lucas. Han rister på hodet, og jeg mister pusten. Jeg har gjort det til min oppgave, jeg vil ikke ha ham. Jeg trenger ham ikke. Jeg har levd 683 år uten en make, hva er vel 683 til?
"Jeg beklager at jeg må avbryte, men jeg må virkelig gå," sa jeg og gikk forbi Malcom. Han knurrer og står foran meg.
"Du trespasserer på pakkens land, og du får ikke forlate dette territoriet," knurrer han. Jeg ler litt og sukker.
"Jeg aner ikke hva et territorium er og pakkens land," sa jeg. Han griper hendene mine, og det skyter kriblinger oppover armen min. Jeg vet at han følte det samme som jeg gjorde, fordi han nesten slapp hendene sine etter sjokket. Jeg gisper og føler noe punktere huden min.
Jeg kjente hva enn de injiserte, strømme fra nakken og ut i resten av kroppen. Jernurt og trollhassel. Jernurten sved ikke, men trollhasselen gjorde vondt som faen.
"Jernurt blandet med trollhassel fordi Lucas ikke kan se øynene dine klart," knurret Malcom. Han snur skuldrene mine og stryker fingeren over injeksjonssåret.
"Jernurt ville forårsake betennelse i huden. Og ut fra det jeg så deg gjøre med planten, antar jeg at du er en heks," sa han. Jeg griper hånden hans og skyver ham bort fra meg.
"Du undervurderer meg," knurret jeg. Jeg grep rundt halsen hans og presset ham opp mot treet. Jeg lot øynene mine gløde oransje og knurret.
"Hva i helvete," mumlet Lucas. Jeg følte en hånd gripe rundt meg, men jeg sparket kroppen bort fra meg.
"Jeg ville ikke prøvd meg, Beta. Hvis jeg kan sette Alfaen din i et kvelertak, ville jeg passet meg," knurret jeg til ham.
"Hvem faen tror du at du er?" knurret han. Jeg presset halsen hans hardere mot treet.
Jeg lo litt, "Du vil ikke vite det." Jeg slapp ham og hoppet inn i trærne.
"Ikke let etter meg," knurret jeg. Jeg reiste gjennom trærne og blandet meg med dem til jeg kom hjem. Jeg slapp kurven min på gulvet.
Ryggen min traff veggen, og jeg gled ned på knærne og hulket. Hvorfor måtte foreldrene mine forlate meg? Jeg burde ha dødd med dem.
