Kapittel 32

Elenas synsvinkel

Skogen føltes uhyggelig stille mens vi sto frosset, og så på skyggen som beveget seg gjennom trærne.

"Stephen," hvisket jeg, stemmen min knapt hørbar. "Det er noen som ser på oss."

Han reiste seg opp, grimaserte av smerte mens han holdt seg på siden. "Jeg kan lukte dem," mumlet ...