Kapittel 172

ISABELLA

Jeg sto midt på den åpne plassen, hjertet hamret i brystet. Solen hadde knapt stått opp og kastet et mykt lys over trærne rundt oss, men jeg klarte ikke å fokusere på skjønnheten i øyeblikket. Tankene mine raste. Jeg prøvde fortsatt å forstå at jeg hadde varulv-gener—noe jeg aldri hadd...