Kapittel trettiåtte

Jeg har klart å unngå Avila-familien i to hele dager nå. Jeg har allerede blitt vant til å sitte alene i hagen i lunsjen.

Akkurat som de siste to dagene, satt jeg i hagen og spiste burgeren min med den ene hånden mens jeg leste en roman med den andre. Jeg hørte fottrinn nærme seg, og uten å snu meg...