Kapittel 10

Selv om bakken var flat, snublet Amelia stadig over ingenting.

Hun var nær ved å falle.

Etter å ha gjenvunnet balansen, dukket en forvirret tanke opp i hodet hennes.

Ja, de hadde alltid bare vært gode venner.

Hun ville le, men smerten i hjertet fikk henne til å ville gråte i stedet.

Da hun stor...