Kapittel 173

Henry sto der og stirret på henne, leppene tett sammenpresset.

Hvis Amelia hadde hatt kaninører, ville de ha hengt ned i frustrasjon, nesten berørt gulvet nå.

Henry prøvde hardt å ikke smile, og tenkte for seg selv, 'Amelia er virkelig som et barn.'

I den kvelende stillheten åpnet heisdørene seg ...