Kapittel 2 Kjøp henne for en natt
De allerede svake lysene ble dempet ytterligere, og før jeg visste ordet av det, ble vi introdusert for ordførerens kone og satt sammen med ham på hans private plasser for resten av forestillingen.
Dette var da jeg lot onkelen min ta full kontroll og hviske planen sin til ordføreren mens forestillingen startet. Hodet mitt banket, og musikken skar mot en nerve jeg aldri visste jeg hadde. Jeg kunne ikke slutte å flytte meg rundt i setet mens showet lyste opp. Jeg måtte innrømme at denne utsikten var fantastisk. Vi var så nær scenen, men jeg var ikke imponert. Jeg brydde meg ikke en dritt om ballett.
Men akkurat da jeg fortsatt stirret, endret noe seg umiddelbart da hun tok scenen.
I det øyeblikket hun ankom, holdt hver person i teatret pusten. Luften forlot bygningen, og is danset over huden min. Lysene blinket, og hun beveget seg med umulig flyt og eleganse til musikkens triller. Jeg brydde meg ikke om ballett, men jeg visste nok til å vite at dette var hovedrollen i showet. Denne kvinnen var stjernen. Hun var Odette. Hun var svanen.
Dette var den vakreste skapningen jeg noen gang hadde lagt øynene på. Selv fra denne avstanden kunne jeg se de intense følelsene skrevet over ansiktet hennes mens hennes petite figur fløy over scenen. Blå øyne så klare og bleke som krystaller glitret som om hun gråt; hennes fyldige lepper satt i en permanent trutmunn. Buksene mine føltes strammere da jeg forestilte meg hva de leppene var i stand til.
Måten hun beveget seg på fikk brystet mitt til å føles lettere. Det slo meg at dette er hvordan det føles å være vitne til en engel komme ned fra himmelen. Resten av verden falmet bort, og alt jeg kunne se var henne.
Uten å innse det, lente jeg meg frem i setet og hvert pust var langsomt mens jeg ble fortapt i hennes opptreden. Da showet nærmet seg slutten og det var tid for Odette å dø, kunne jeg sverge på at tårene på kinnene hennes var ekte. Hånden min klødde etter å tørke dem bort, å rive av henne kjolen og føle den delikate huden under hendene mine. Mens tankene mine utviklet seg, økte hjerterytmen min og brystet føltes trangt.
"Nyter du showet, gutten min?", lo Nikolai inn i øret mitt da han avsluttet samtalen med ordføreren. Jeg spente meg og lente meg tilbake i det røde polstrede setet igjen.
Jeg rettet på slipset og trakk på skuldrene mens en kort latter slapp gjennom leppene mine.
"Den ballerinaen fanget oppmerksomheten min. Å se henne danse slik får en mann til å drømme om djevelske ting", svarte jeg.
"Gjorde hun det nå?" Onkelen min så opp mot scenen mens utøverne bøyde seg, og publikum brøt ut i tordnende applaus rundt oss.
"Djevelske ting, sier du?"
"Hun er vakker", svarte jeg. Jeg vil ha henne. Jeg visste med en gang at jeg hadde satt øynene mine på henne.
"Vel, gode nyheter da. Ordføreren inviterte oss til etterfesten. Vi skal uansett dra, alle utøverne vil være der, og jeg kjenner en mann med forbindelser til New York-balletten som også vil være der," jeg sank tilbake og absorberte det Nikolai fortalte meg. Hvis han hadde en forbindelse, var det mer ved danserne enn det som møtte øyet. Det overrasket meg ikke helt hva jeg plukket opp fra onkelens tone.
"Hva er det du prøver å fortelle meg, gamle mann?" Jeg smalnet blikket mot ballerinaen idet de røde gardinene sveipet over scenen og blokkerte henne fra synet mitt. Jeg ville brøle som et dyr da hun forsvant ut av synsfeltet mitt.
"Hvis du vil ha ballerinaen, skal jeg snakke med min kontakt på festen. Kanskje vi kan komme til en ordning hvis hun er på menyen," han viftet hånden avvisende, hviskende så ordføreren og kona hans ikke hørte. "Hvis hun er på menyen? Det er et interessant tilbud. Mer enn interessant," svarte jeg. Det brant i brystet mitt etter å komme til etterfesten og se danseren igjen. Vi reiste oss fra setene våre og fulgte ordføreren ut av auditoriet.
"Da la oss gå og fullføre denne avtalen med ordføreren og kjøpe deg en ballerina, Aleksander," Onkelen min grep meg i skulderen og smilet hans var ondsinnet. Ordføreren og kona hans var henrykte over onkelen min og insisterte på at vi skulle kjøre med dem til etterfesten. Nikolai gikk i detaljer om forretningene og begeistret alle med historiene sine.
Jeg prøvde å følge med, men tankene mine var et annet sted. Hver gang jeg prøvde å fokusere, kunne jeg bare se de blekblå øynene hennes som gråt da hun falt til scenen i en falsk død. Den smidige kroppen hennes var så fleksibel og hver bevegelse var elegant. Hvis jeg ikke fikk kontroll over tankene mine, ville jeg bli tvunget til å skjule en ereksjon i baksetet av den overfylte limousinen.
Hvis onkelen min hadde rett og han kunne få meg introdusert til danseren, var det ingen pris jeg ikke ville betale for å ha henne. Kostnaden spilte ingen rolle hvis de fyldige leppene hennes var til min disposisjon. Det ble stadig varmere i limousinen mens vi krysset byen til lokalet der etterfesten skulle holdes.
De fleste av de store navnene fra publikum ville være der, samt mindre kjendiser i byen som visste om det. Nikolai fortalte meg at utøverne tok en stund å ankomme, men etter showet de nettopp hadde satt opp var det ikke overraskende at de trengte en liten pause.
Nikolai gikk ikke i detalj om hva han visste. Han fokuserte fullt på å imponere ordføreren med så mange omfattende planer som han kunne slippe unna med, men tankene mine hang igjen ved hvordan han formulerte uttalelsen sin.
"Å kjøpe deg en ballerina"
Ja, jeg skulle kjøpe henne for en natt.
