Kapittel 137 Ritualet

Høye og hikstende hulk rystet kroppen min, kinnene mine var så våte av tårer mens jeg planløst snublet meg vei mellom de tykke og truende trærne. Jeg hadde ingen anelse om hvor lenge jeg hadde løpt. En time? Kanskje et minutt? Alt jeg visste var at tiden sluttet å være relevant fra det øyeblikket je...