Kapittel 30

Idet den tunge bronsedøren til slottet lukker seg bak meg, hopper hjertet over et slag. Panikken bobler opp inni meg, og jeg kan ikke la være å snu meg for å se på festningen jeg nettopp har forlatt. Det er et øyeblikk av erkjennelse, en forståelse av at det ikke er noen vei tilbake, selv om jeg sku...

Logg inn og fortsett å lese