Kapittel 22 Sint

Emerys synsvinkel

Det hadde gått en hel uke siden Alfa Luciano kastet meg ut av rommet sitt og sengen sin. Jeg var sint, sint på meg selv for å ha presset på og blitt kastet ut av livet hans. Sint på ham for å ha oversett all tiden vi hadde tilbrakt sammen. Hadde jeg virkelig betydd ingenting for h...