Kapittel 2
Utenfor døra sto Brian, han som hadde plaget henne i månedsvis.
«Layla, jeg vet du er der. Lukk opp.» Brian hamret på døra så det dirret i karmen.
Laylas fine øyenbryn dro seg sammen, men stemmen var iskald. «Hva vil du?»
Gjennom videoringeklokka så hun at Brian gynget litt. Han var tydelig full.
Etter at Susan hadde søkt tilflukt hos Layla, hadde hun begynt å leve bedre. Brian hadde også begynt å støtte seg på henne. Han bodde nå sammen med Susan, og han kalte til og med Layla for «lillesøstra mi».
Første gang Layla egentlig hadde hatt noe med Brian å gjøre, var under de stive middagene Susan pleide å dra i gang. Hun påsto det var for å styrke båndet mellom mor og datter. Layla visste bedre. Susan hadde bare ett mål: å mykne henne opp for mer penger.
Det var gjennom de middagene Brian hadde glidd inn i livet hennes. Først hadde han bare sett på henne med et åpenlyst, klamt begjær. Men da han fikk vite at hun var gift med Seth, trakk han seg unna.
Likevel, etter hvert som han skjønte at Seth ikke brydde seg om Layla, ble tilnærmingene hans mer pågående. Han hadde til og med prøvd å ta på henne flere ganger. Hver eneste gang hadde hun klart å vri seg unna.
Etter de episodene sluttet Layla å besøke moren sin helt. Trengte Susan penger, overførte Layla bare.
At Brian dukket opp uanmeldt i kveld, gjorde Layla forvirret. Han visste åpenbart at Seth ikke var hjemme – men hvordan i all verden visste han det?
Hun lette etter en unnskyldning for å få ham til å gå, da Brian snakket igjen. «Du har kanskje ikke lyst til å prate med meg, men du burde vel bry deg litt om mora di. Hun ble tatt i går kveld. Fyllekjøring og for å ha gått løs på en politibetjent. Hun sitter fortsatt i arresten. Tenkte bare du burde vite det.»
På et øyeblikk trakk pupillene seg sammen, og alt i henne ble tomt, som et dovent drønn i hodet. Hun kjente Susan altfor godt. Hun var fullt i stand til å gjøre noe så hensynsløst.
Nesten uten å tenke åpnet Layla døra og spurte hektisk: «Hvilken politistasjon er hun på?»
Brian gliste ondt idet han presset seg inn, smalt igjen døra bak seg og la armene raskt rundt Layla.
«Haha! Å nevne mora di funker alltid,» lo han.
Da Layla skjønte at hun var blitt lurt, blusset det opp ren skrekk i blikket hennes. Hun vred seg alt hun kunne. «Din jævel! Slipp meg! Slipp meg!»
Men Brian holdt henne hardt fast og overmannet henne lett. Han dro henne bort til sofaen som om hun ikke veide noen ting og slengte henne ned. Layla kavet seg opp, men ble med en gang presset ned under ham.
Brian begynte å tvinge kyss på henne og grafse over kroppen hennes. Hun skrek og slo vilt fra seg. Det vakre ansiktet hennes vred seg i hat og fortvilelse, og tårene rant nedover kinnene.
«Din jævel! Slipp! Slipp!»
Uansett hvor mye hun kjempet, var det som å slåss mot en vegg. Da Brian dro opp blusen hennes og begynte å trekke ned pysjbuksa, rev Layla til med et skrik av ren desperasjon.
I panikken fikk hun øye på en dyr krystallvase på sidebordet, et rolig, stramt møbel som ga rommet et nesten zen-aktig preg. Hun rakte febrilsk etter vasen og knuste den mot hodet hans med all kraft hun hadde.
Vasen gikk i tusen biter med et brak. Brian ulte av smerte, grep seg til hodet og falt ned på gulvet. Blodet silte fra panna og bredte seg utover parketten i en mørk dam.
Layla kom seg opp fra sofaen, hikstet etter luft. Hun grep en fruktkniv fra bordet og skrek: «Kom deg ut, din jævel!»
Brian vaklet seg opp på beina, med blod som rant nedover ansiktet. Da han fikk øye på kniven i hånda til Layla, freste han:
«Din kjerring! Du skal få betale for dette! Hva da? Skal du drepe meg? Kjør på! Prøv!»
Layla holdt kniven hardt, brystet gikk tungt opp og ned. «Det er overvåkningskameraer her! Seth kommer ikke til å la deg slippe unna med å skade meg!»
Trusselen bet ikke på Brian. Han lo hånlig. «Alle veit at Seth ikke gir en døyt for deg. Tror du han bryr seg?»
Layla ble krittblek og pustet kort og raskt. «Om han bryr seg om meg eller ikke, så er jeg fortsatt kona hans! Hvis du skader meg, så tråkker du ham på tærne. Han knuser deg for det!»
Det var først da det sank inn hos Brian. Et glimt av frykt flakket over ansiktet hans, og blikket hans skjøt rundt i rommet, som om han lette etter kameraene.
Redd for at han skulle gjennomskue bløffen hennes, presset Layla på mens hun fortsatt hadde overtaket. «Kom deg ut, nå. Ellers kutter jeg all pengestøtten fra mamma helt. Du får ikke se ei krone til. Og du havner i fengsel – voldtekt gir minst ti år. Jeg mener det!»
Brian kokte av raseri. Men trusselen mot det behagelige livet hans var nok.
Mens han bannet lavt for seg selv, holdt han seg til det blødende hodet og snublet seg ut av huset.
Layla skyndte seg å låse døra. Så gled hun ned langs den til hun satt på gulvet.
Hånda hennes holdt fortsatt krampaktig rundt kniven. Den skalv så voldsomt at det dovnet i fingrene. Hun var livredd, helt inn i margen.
Etter noen minutter var den første tanken i kaoset Seth. Med skjelvende hender gikk hun opp trappa for å hente mobilen, og ringte ham igjen og igjen.
Hver eneste gang ble samtalen brutt.
Akkurat idet hun var i ferd med å gi opp, tikket en melding inn:
Seth: [Jeg er opptatt. Ringer du igjen, blokkerer jeg nummeret ditt.]
De få ordene nesten knakk henne. Layla krøp sammen på gulvet, hele kroppen ristet ukontrollert mens hun svelget hulkingene.
«Seth … hvorfor behandler du meg sånn? Hva er det jeg har gjort galt?»
I det samme dukket et nyhetsvarsel opp på skjermen:
#Stanton Industries-sjefen gir spesialbestilt rosa Rolls-Royce til kjæresten – romantisk kyss ved strandkanten fanget på bilde#
Overskriften slo henne i ansiktet som et blendende lys. Layla stivnet. Så grep hun seg til brystet som om hun var blitt stukket, gispet etter luft mens store tårer trillet nedover kinnene.
Så han var fortsatt med henne …
Som på kommando ringte Susan. Layla hadde ikke tenkt å ta telefonen, men fingeren gled ufrivillig over skjermen. Morens hastige stemme strømmet gjennom.
«Layla! Hva er det her for noe? Hva er dette i nyhetene? Hvorfor er Seth sammen med den Jennifer Parker? Hva skjer? Og den bilen må jo ha kosta millioner!»
Mor hennes – og den første bekymringen var ikke om dattera hadde det bra, men penger. Layla lo kort og bittert. Blikket hennes var tomt, som en vinterfjord uten lys.
«Vet du hva Brian gjorde i kveld?» spurte hun lavt.
Det ble stille i andre enden. Etter rundt femten sekunder kom Susans stotrende stemme tilbake.
«Jeg … jeg ba ham bare stikke innom og se til deg. Kanskje få tak i litt penger. Du vet jo at jeg nettopp har kjøpt bil, og det er litt trangt nå.»
«Mellom deg og meg … det handler alltid bare om penger, gjør det ikke?» Laylas stemme var hul.
Susan ble utålmodig. «Jeg er mora di. At du gir meg penger, er jo helt naturlig. Men nå må du fortelle meg hva som skjer med Seth! Den Rolls-Roycen må ha kosta millioner! Du er kona hans – du må gjøre noe med dette!»
Måten moren snakket på, fikk håpløsheten til å legge seg som råkald tåke i Layla. Med et skjevt, bittert smil sa hun:
«Heh. Det ser ut som at selv som den lovlige kona hans, så er jeg mindre verdt enn elskerinna hans.»
