Kapittel 2 Rømte fra klubbrommet

Jessica følte seg skamfull, men hun hadde ingen måte å motbevise det på.

Kroppen hennes skalv voldsomt, som om hun var truffet av en elektrisk strøm, og hennes siste rest av fornuft kollapset.

"Nei." Hun slapp ut et knust klynk, som hørtes mer ut som en invitasjon.

Mannen lo hjertelig, med et hint av triumferende glede.

"Prøver du å stikke av nå? For sent." Stemmen hans var hes og forførende, full av fristelse.

Han ga henne ingen sjanse til å trekke pusten, og dro henne inn i lystens virvelstrøm.

Jessicas sinn ble blankt, bare de grunnleggende følelsene var igjen.

Skam, nytelse, smerte og overgivelse flettet seg sammen, og hun mistet seg selv.

Hun visste ikke hvor mye tid som hadde gått.

Til slutt kunne hun bare klamre seg svakt til ham, la ham føre henne til nytelsens høydepunkt.

Da det svake lyset snek seg inn gjennom vinduet, våknet Jessica, følte munnen tørr og tungen brent.

Hun støttet seg opp, bare for å gispe da hun kjente en rivende smerte.

Det ukjente rommet og den uordnede sengen minnet henne om hva som hadde skjedd i går kveld.

Bilder av mannens ville handlinger blinket i hodet hennes, og en bølge av skam holdt på å drukne henne.

Hun kastet raskt av seg dynen, oppdaget at hun var naken og dekket av tvetydige merker.

Jessica, som bar på ubehaget, kjempet seg ut av sengen, ønsket å rømme fra dette stedet som fylte henne med skam.

Hun plukket opp de spredte klærne fra gulvet, kledde seg raskt, men de var krøllete og kunne ikke dekke merkene på kroppen hennes.

Plutselig ble hun skremt av lyder fra siden, og hun holdt på å snuble da hun kom seg ut av sengen.

Jessica våget ikke å se på mannen i sengen. Hun kastet på seg jakken hans og forlot hotellsuiten uten å se seg tilbake.

I hastverket hennes støtte Jessica uunngåelig på noen.

"Åh!"

"Hva er det med deg? Kan du ikke se hvor du går?"

Kvinnen, som nesten ble veltet, dyttet Jessica bort med et irritert uttrykk.

"Unnskyld, det var ikke meningen."

Jessica unnskyldte seg med hodet bøyd og skyndte seg videre.

Da kvinnen så henne forsøke å dra med bare en enkel unnskyldning, var hun i ferd med å stoppe henne da hun la merke til den litt åpne døren til en president-suite foran.

Kvinnens øyne glitret, og hun trakk tilbake hånden sin.

Mens hun så Jessica snuble inn i heisen, gikk Rose Morris straks mot president-suiten.

Hun banket ikke, men dyttet den litt åpne døren videre opp.

Med bare et blikk gjenkjente hun den utrolig kjekke mannen som lå i sengen.

Øynene hennes ble store, og hun dekket munnen i vantro for å stanse et gisp.

Rose tenkte, 'James Kelly? Arvingen til den mektigste familien! Hvordan kunne det være ham?'

Rose så på den dypt sovende James i sengen, så på Jessicas flyktende skikkelse, og forsto umiddelbart hva som hadde skjedd!

Alle i kretsen visste at Jessica hadde prøvd alt for å gifte seg inn i Kelly-familien og bli fru Kelly, men James foraktet henne og hadde ikke rørt henne i de to årene de var gift.

Og hun, Rose, hadde bestukket folk på kveldens fest for å dope James. Hun hadde også beregnet tid og dose, men hun hadde ikke forventet at Jessica skulle handle først!