Kapittel 4 Forrådt av familien

Jessica, mens hun kjempet mot sin indre sorg, svarte, "Burde jeg ikke?"

Joan, som også så panikkslagen og uttrykksløs ut, sa, "Jessica, du sa ikke engang at du kom."

Jessica gikk sakte mot dem.

Da hun så det skyldige uttrykket i ansiktene deres, hadde hun en ganske god idé om hvem som hadde sendt henne til et sted som Skyline Club i kveld.

Når hun tenkte på hvordan hennes uskyld uforklarlig ble ødelagt, ble Jessica veldig sint.

Hun hadde vært en lydig person i over tjue år, med troen på at veloppdragne barn ville bli belønnet.

Men hun endte opp slik.

Fra nå av ville hun ikke være lydig lenger.

Jessica tok noen skritt fremover og ga Joan en hard ørefik.

Perle skrek umiddelbart i sinne, "Jessica, hvordan våger du å slå mamma? Jeg skal ringe bestemor og pappa ned med en gang, bare vent!"

Jessica grep Perles håndledd og trakk henne tilbake.

Alle trodde hun var svak, mild og dydig, men det var bare et spill.

Hun var snill.

Men andre kunne ikke skade henne fordi hun var snill.

Jessicas øyne utstrålte et dystert lys, og for første gang følte Perle og moren at Jessica foran dem var så fremmed.

I deres minne våget Jessica aldri å svare dem, langt mindre legge en hånd på dem.

Så lenge hadde de alltid lekt med henne som om hun var en hund.

Jessica sa fast, ord for ord, "Bare ring alle ned. Kveldens hendelse kan sjekkes med all overvåking på Skyline Club. Hvis pappa finner ut av i kveld, se om han ikke flår dere begge levende!"

Joan og Perles ansikter forandret seg, også redde for at John skulle finne ut av i kveld.

Tross alt, da John skilte seg fra sin ekskone, var Jessica fortsatt ung, og det ble sagt at hun ble mobbet på ungdomsskolen og hadde depresjon.

Han hadde alltid følt skyld overfor Jessica og favoriserte henne mer.

Dessuten var dette ingen liten sak.

Hvis det virkelig blåste opp, ville Joan og Perle også få problemer!

Da kunne John bli så sint at han kastet dem ut, og hvordan skulle de overleve?

Jessica så deres skyld og panikk.

Hun kastet Perle hardt fra seg, slengte henne til bakken. Hun var for sliten i dag, ikke bare fysisk men også mentalt utmattet.

Jessica dro den slitne kroppen sin opp trappen.

"Hvis jeg hører noe sladder om dagens hendelse, er vi i det sammen."

Joan hjalp raskt Perle opp, og stirret intenst på Jessicas rygg.

Perle spurte engstelig, "Mamma, hvorfor kom Jessica tilbake så snart? Lyktes ikke personen du fant?"

"Selvfølgelig gjorde han det. Jeg fant spesifikt en hjemløs mann som aldri hadde vært med en kvinne. Tror du hun kunne ha sluppet unna?"

Joan lo ondskapsfullt og sa, "Så du ikke merkene på Jessicas hals akkurat nå?"

Perle spurte plutselig bekymret, "Da må Jessica hate oss. Vil hun virkelig sjekke overvåkingen og fortelle pappa om dette? Så du ikke hvordan hun så ut akkurat nå, som om hun ville drepe oss!"

Joan sa rolig, "Hva er du redd for? Jessica er svigerdatteren til Kelly-familien. Tør hun å snakke om dagens hendelse? Hvis hun gjør det, vil hun fortsatt ha noen verdighet igjen? Kelly-familien vil ikke spare henne heller."

Jessica flyktet inn på badet og låste døren bak seg.

Hun skrudde på dusjhodet, kaldt vann skylte over den nakne kroppen hennes.