Kapittel 1 Alene

Stormskogen er helt gal!

Lupercalia Fullmånefestivalen er i kveld, og det er allerede ettermiddag. De siste forberedelsene blir gjort for å gjøre årets festival enda mer vellykket enn i fjor. Denne månefestivalen er ment å øke libidoen til parrede ulver, gjøre dem gale av lyst for å produsere flere valper. Flere valper, en større flokk, en mektig Alfa. Det yrer av liv rundt flokkens hus, alle venter spent på at det skal begynne om noen timer.

"Regn! Har du ikke fått stekt alt kjøttet enda?" spør svigermoren min irritert bak meg. Hun har ikke vært i humør hele dagen og lar det gå utover meg. Og det er min jobb å sørge for at alt kjøttet er klart når de sultne parene kommer tilbake fra hulen noen kilometer unna hvor festivalen holdes. "Ja, mor, bare lammekjøttet igjen, så er alt klart om en halvtime," forsikrer jeg henne.

Når hun hører meg kalle henne 'mor', blir ansiktet hennes surt.

Den tidligere Luna hater det når jeg kaller henne slik, selv om hun aldri har sagt det til meg direkte. Hun tør ikke fordi hun vet at Jasper ville bli fryktelig opprørt over det, og hun unngår alle krangler med sønnen sin. Spesielt når det gjelder meg.

"Greit, få alt klart i tide. Ulvene vil samles her om en halvtime, og så begynner løpet til hulen. Som i fjor, selvfølgelig, blir du igjen i flokkens hus, ingen ulv har tid i dag til å vente på et menneske eller ta henne på ryggen," sier hun ondskapsfullt. Jeg nikker likegyldig, dette er ikke første gang hun har understreket at jeg ikke har en ulv og bare er et vanlig menneske. De siste årene har jeg lært å ikke svare på det lenger for å bevare freden i huset.

Jeg plasserer alt kjøttet jeg har forberedt på det store bordet.

Ved siden av meg ser jeg Anje, Gamma Kenricks make, arrangere sausene og bestikket. Hun ser på meg sidelengs, og jeg venter også på en slem kommentar fra henne. Og selvfølgelig skuffer hun meg ikke. "Regn, du blir uansett igjen i flokkens hus. Kanskje du kan hjelpe de ugifte hunnulvene med å passe valpene. Du får i det minste en sjanse til endelig å holde en i armene dine". Jeg nikker igjen, uten å kaste bort tid på å krangle med henne. Når jeg har alt på plass, går jeg til flokkens hus for å ta et bad først. Jeg har stekt og dampet kjøtt hele morgenen og kan allerede lukte meg selv.

Når jeg vil trykke på knappen til heisen, åpner dørene seg.

Jasper, min partner, kommer ut. "Regn! Jeg har ikke sett deg hele dagen. Jeg har vært fryktelig opptatt, men du kunne sikkert ha kommet inn på kontoret mitt for et kyss. Jeg savnet deg, lille partner," irettesetter han meg, blunker. Jeg hopper på ham med et bredt smil og kryper inn i halsgropen hans. Jasper er kjærligheten i mitt liv. Han er tydeligvis vanvittig forelsket i meg også, beskytter meg som ingen andre. Når han er i nærheten, tør ingen å si noe støtende om meg. "Jeg var også opptatt, min kjære. Alt må være klart når du kommer tilbake. Du vet hvor sultne ulver kan være etter heftig paring," ler jeg.

"Hmmm, er det sånn? Jeg er sulten nå, men du har ikke tatt vare på meg ennå, partner," hvisker han forførende, biter meg i øreflippen. Han holder meg strammere, tar et skritt tilbake inn i heisen og trykker på knappen som låser dørene. Så dytter han meg forsiktig mot heisveggen og jeg surrer bena rundt livet hans. Hans ereksjon presser mot kjernen min mens han kysser meg lidenskapelig. "Jeg stinker, Jasper," hvisker jeg til ham. "Hele dagen har jeg bare rørt ved blodig kjøtt. Blod er over hele kroppen og klærne mine". Han napper forførende i halsen min, sender bølger av lyst gjennom kroppen min. "Ingen problem. Jeg er også et dyr, så jeg er vant til rått kjøtt. Og nå føler jeg for å sluke deg". Og det er akkurat det han gjør.

Når han åpner heisdørene en halvtime senere, smiler han tilfreds.

Etter et kyss på nesen min, skynder han seg til kontoret sitt mens jeg går opp til leiligheten vår. Jeg går rett inn på soverommet og mens jeg river av meg de skitne klærne, går jeg inn på badet. Etter å ha ligget i et varmt bad i en halvtime, slapper musklene av og jeg føler meg frisk igjen.

Når jeg går inn på soverommet med et håndkle rundt kroppen, faller øynene mine umiddelbart på det.

På sengen ligger det en lang rød kjole med en dyp V-hals besatt med edelstener. Livet er stramt, men den faller løst fra hoftene. Jeg går bort til den og når jeg ser på emballasjen, ser jeg at den kommer fra en kjent dyr motedesigner. Midt på kjolen er det en eske. Når jeg åpner den, ser jeg et platina halskjede med en rubin som anheng. Det passer vakkert sammen. Jeg tar et skritt tilbake og finner et par åpne sko i samme farge som kjolen.

Jeg skriker av glede.

Jasper! Han vet alltid hvordan han skal gjøre meg lykkelig. Min partner forstår hvor mye denne festivalen tærer på min mentale tilstand og vet nøyaktig hvordan han skal løfte humøret mitt. Jeg ser på nattbordet og ser en lapp. 'Vær klar klokken elleve.' Elleve er når partnerjakten starter og han kommer tilbake til pakkehuset for meg. Jeg er hans partner, så han tilbringer alltid natten med meg på en spesiell måte under festivalen.

Min natt kan ikke bli verre.

Raskt tar jeg på meg en trang jeans og en hvit topp og danser ut av leiligheten, på vei til barnehagen hvor de umatede hunnulvene venter på meg. Selvfølgelig er de også klare til å plage meg for ikke å kunne delta i festivalen. Men det gjør meg ingenting, jeg har min partner helt for meg selv klokken elleve.

Ingenting plager meg lenger....