Kapittel 134 Lykke

Adea

Etter skålen kikket jeg rundt på bordene rundt oss. Den varme solen, den myke brisen, de smilende ansiktene. Alt var perfekt, eller så perfekt som det kunne være med de menneskene vi savnet. Jeg svelget og tvang tankene til side. I dag var ikke dagen for å gråte.

"Jeg har alltid sett på deg som...