Kapittel 187 Klar

Odis

Min ulv, Troy, hadde ikke sagt noe siden vi forlot flokkhuset. Så snart vi begynte å løpe mot byen, begynte følelsene hans å blande seg med mine. Han trengte ikke å si noe, jeg kunne føle håpet hans som om det var mitt eget.

Jeg kjenner disse områdene som min egen bukselomme, men jeg har ingen ...