Kapittel 42 Angrepet

Jeg satt oppreist i sengen neste morgen og tenkte på dagen min med Ethan i går. Sengen sank ned, "Jeg kunne blitt vant til dette," sa Ethan før han kysset skulderen min.

I det fjerne fylte skrik luften. Hvert eneste hår på kroppen sto rett opp, og øynene mine skjøt mot Ethan. Øynene hans ble glassak...