Kapittel 6 Trenton-høyset
Jeg saknet farten og stoppet før jeg gikk inn på skolens område. Alle ventet fortsatt på at dørene skulle åpne. Jeg tok frem mobilen min og sendte en rask tekstmelding til Mavy.
Kommet frem. Hvor er du? Jeg er takknemlig for at jeg har første time med Mavy. Jeg kan starte dagen riktig hver dag. Jeg kaster et blikk ned på telefonen idet skjermen lyser opp.
Jeg venter i skolegården med Trent. Kom hit!
Ugh, hun er fortsatt med ham.
Jeg går inn på skolens område og ser på maskotten til Trenton Videregående. Det er en enorm ulv som står på to bein med revne jeans og en six-pack. Da Trenton Videregående ble bygget, ble det bygget av en person med en varulv-fetisj. Jeg ser Mavy stå på en kant og vinke til meg, og jeg går bort til henne.
Jeg ser Trent og nikker til ham, “Hei Trent, hvordan går det?” “God morgen,” sier han. Klokken ringer og redder dagen. “Tid for time!” Mavy hopper og griper tak i armen min. “Sees senere, Trent!” vinker hun. Vi går til kjemi når jeg ser Shane og noen av vennene hans ved døren. Jeg unngår øyekontakt mens vi går mot døren.
Shanes nærmeste venn Liam er den eldste og den hyggeligste i gruppen. Han legger ikke merke til meg og blir ikke med når Shane plager meg. Han er den korteste på 180 cm, men med sitt blonde hår og blå øyne er han lett å se på. Devin er Shanes høyre hånd, men han har et stygt temperament. Han er høyere enn vennene sine og er bygget som en stein. Han har en brun mohawk og har smilehull når han smiler. Jeg tror Shane kommer til å utnevne ham til sin Beta når han tar over.
Shane ser oss og gir Mavy ryggsekken hennes. “Takk, bror,” sier Mavy og kysser ham på kinnet. Jeg grøsser og ser bort. Det har vært fire år siden jeg ble kjent med Mavy og Shane, og jeg kan fortsatt ikke venne meg til hvor nære de er. Mavy går inn i klassen mens Shane stiller seg foran meg og blokkerer døren med hånden. Jeg ser opp på ham mens han vipper hodet til siden.
“Hva gjorde du før skolen?” Jeg ser på vennene hans, og de ser stille på oss. “Jeg måtte bare hente noen ting, og jeg løp hit.” “Hmm…” mumler han mens han flytter hånden fra døren.
Mavy så at jeg kikket på døren og ropte at de skulle gå til timen. Jeg går inn og ser at hun allerede er full av spenning og snakker med Nikki om ballet. Jeg liker å holde meg for meg selv på skolen, men Mavys venn Nikki var også i vår første time. Hun snakker alltid med henne, og hun kommer noen ganger til pakkhuset, så jeg har ikke noe imot henne.
Nikki elsket at jeg ikke så ut til å ha noen sans for mote. Hun prøvde alltid å få meg til å ha på noe hun mente jeg ville se bra ut i, men jeg takket alltid nei. Mavy ville vende seg til Nikki for å hjelpe med å kle meg, og ville pare meg med søte skjørt og av og til en kjole. Så jeg visste hva som kom med dette ballet.
Uansett hvor hardt jeg prøvde å fokusere, likte Shane å plage meg. Jeg var ikke sikker på hvordan jeg skulle reagere på oppmerksomheten hans. Vi har faste plasser i kalkulus, og jeg sitter ved siden av ham. “Unngår du meg, Ady?” Han sa Gabes kallenavn for meg, og uttalte hver bokstav tydelig.
“Nei, Shane. Jeg hadde ikke tid til å gjøre leksene mine i går kveld.” hvisket jeg mens Becka stirret på meg.
“Er du spent på å gå på ballet?” Han tar en hårstrå og legger det bak øret mitt. Han var ikke så håndgripelig rundt Mavy.
“Nei, jeg vet bare at jeg ikke har noe valg når det gjelder søsteren din,” smiler jeg. Han ler, og jeg stivner når jeg føler fingeren hans gli nedover nakken min. Jeg grøsser, og han misforstår det og tror jeg liker det.
Han lener seg inn og inhalerer, “Du lukter himmelsk, Ady.” Jeg lukker øynene når jeg føler pusten hans på nakken min. Jeg flytter meg bort fra ham, og jeg kan føle knivene i ryggen min mens jeg unngår Beckas blikk.
"La oss snakke etter timen," mumler han.
"Jeg kan ikke, jeg skal hjem med Mavy."
"Jeg trenger bare noen få minutter. Jeg har et møte med flokken, så det tar ikke lang tid, Ady," sier han mens han lener seg tilbake.
Jeg er ikke sikker på når Shane begynte å vise interesse for meg.
Da jeg først flyttet inn i flokkens hus, tilbrakte vi tid sammen på grunn av Mavy. Vi var ikke venner. Det gjorde han klart når det bare var oss to. Nylig har han vært mer fysisk med meg.
Han pleier ikke å gjøre noe når Mavy er i nærheten, men etter frokosten i morges er jeg bekymret. Klokken ringer, og jeg løper mot døren. Beka snubler meg, og alle bøkene mine flyr over gulvet. Jeg føler smerte og ser på hånden min. Jeg ser opp på henne mens jeg plukker opp bøkene.
"Oj! Jeg så deg ikke, Ady," fniser hun og går ut. Alle på Trenton Videregående vet at Becka har et stort crush på ham. Jeg plukker opp bøkene mine og går til lunsj. "Ikke glem det, Ady," roper Shane etter meg.
Som om jeg kunne glemme det.
Til lunsj finner jeg Mavy og Nikki som sitter med Shane og vennene hans. "Adea, her! Jeg har spart en plass til deg!" synger Mavy. Jeg smiler mens jeg går bort med pizzastykket mitt fra kantinen. Jeg setter meg på hennes venstre side og Nikki på hennes høyre.
"Så vi snakket om..." sier Mavy lurt. "Om å shoppe i morgen etter skolen til ballet. Du trenger en kjole, Chika!" Nikki kommer ikke til å la en mulighet til å leke Barbie med meg gå fra seg. Hun er ikke en varulv, men hun har vært nær Mavy siden de var barn. Hun er unntaket fra regelen om å ikke fortelle hemmeligheten vår til utenforstående.
"Jeg blir med for å hjelpe deg med å finne noe stilig, og du kan vedde på at jeg skal sminke deg!"
"Jeg trenger ikke—" begynner jeg.
Mavy avbryter meg, "Du trenger ikke å bekymre deg for det. Pappa kjøper klærne våre for oss. Så ikke bruk 'jeg har ikke penger' som unnskyldning. Jeg har deg." Hun lener seg inn og dytter skulderen min.
Jeg ruller med øynene, "Jeg var forberedt på dette. Jeg vet at jeg ikke har noe valg. Bare lov meg at du ikke får meg til å ha på noe altfor prangende." "Ingen løfter!" Hun rynker på nesen og stråler. "Seriøst. Vi tenkte på noe enkelt, men elegant for deg, Adea. Du er allerede en naturlig skjønnhet, men jeg tenkte på noe som kunne fremheve kurvene dine og få øynene dine til å poppe."
Jeg ser bort og ser Shane smile av min ubehag. Jeg har aldri vært en som liker å pynte meg, og det vet han. "Du kan sminke en gris, men vil den være pen?" spøker han, og vennene hans hyler av latter.
"Har har. Du er sååå morsom." Mavy ruller med øynene og krysser armene over brystet. "Sike. Det var ikke snilt, Shane." "Det går bra, Mavy, jeg vet at han bare tuller," sa jeg, og prøvde å avvæpne situasjonen. "Hvorfor er du en sånn drittsekk, Shane?" sier Nikki mens hun gir Shane et dødblikk.
Hvis jeg bare hadde en brøkdel av Nikkis holdning, tror jeg at jeg kunne fortalt Shane å dra til helvete. "Kom igjen, folkens, det er nesten tid for timen." "Beklager, beklager, jeg gikk for langt. Jeg er lei meg, Ady," sier han mens han blunker raskt tre ganger.
"Mmm, jeg er sikker på det. Ser dere, jenter? Det var bare en spøk." Mavy og Nikki furter og stirrer på guttene. Vi bestemmer oss for å møtes i flokkens hus etter at jeg har laget middag til Alfaen og resten av huset. Så drar vi ut.
Den siste halvdelen av skoledagen går ekstremt sakte. Jeg lar tankene vandre til stien i skogen, til bekken som er skjult i skogen. Tankene mine drev til ulven min og hvordan hun ville se ut. Ville pelsen hennes ha samme farge som håret mitt, eller ville hun ha sine egne fysiske trekk?
Jeg ble trukket ut av dagdrømmen da klokken ringte, og jeg kjente telefonen min vibrere. Jeg har fått en melding fra Shane.
Gym. Nå.
