Kapittel 90 Rask

Selv om vi nettopp hadde delt glede for fremtiden, var vi nå på vei til Odis og Olivia. Vi ble minnet om alt vi hadde noen timer til å unnslippe. Stegene våre var tunge da vi gikk mot fangekjellerne. Hendene mine skalv og halsen føltes som om den hadde tørket ut. Jeg var ikke klar for det som skulle...