7. Rawrr

7. Rawrrr

Emara Stone

Dagen etter.

Konferanserommet i syvende etasje er enormt, som to basketballbaner i ett. I stedet for en liten sesjon, ser det ut som en pressekonferanse. Reportere og mediefolk løper rundt som hodeløse høns, med kameraer og mikrofoner.

Jeg sitter på siste rad ved døren, da jeg ikke vil tiltrekke meg oppmerksomhet.

Bare se på showet.

"Er denne plassen opptatt?" Jeg ser mot eieren av stemmen. Ah! Den resepsjonisten. Leppestiften hennes er utenfor leppene i dag også.

"Vær så god, bli min nabo." Jeg svarer høflig, og hun rødmer til gjengjeld. Denne kjerringa! Jeg ruller mentalt med øynene mens hun blunker med sine lange falske øyevipper til meg.

"Du er veldig søt, Ethan. Forresten, jeg heter Rita." Sier hun mens hun glir ned i stolen.

Jeg spurte ikke engang hva hun heter. Alt jeg vil er å ta ut lommetørkleet fra lommen og tørke leppestiften hennes av ansiktet. Det irriterer meg virkelig.

"Rita, jeg tror vi kommer til å bli gode venner." Jeg smiler lurt. Ja! Vennesone henne.

"Rita, hvorfor sitter du helt bakerst?" Plutselig kommer to kvinner bort til oss, og ser vekselvis mellom meg og Rita.

"Shelly, dette er Ethan. I dag er hans første dag og sesjon på kontoret vårt." Vennene hennes setter seg ved siden av henne mens de sender flørtende smil til meg.

Å nei... Jeg er allerede allergisk mot slike kjerringer. Ikke i dag, Satan. Jeg skal gjøre dine ritualer hver helg, men ikke i dag, vær så snill.

"Hei Ethan, jeg er-" Hennes lille stemme drukner i den høye lyden fra mengden, alle reportere stormer mot døren som en orgasme. Jeg prøver å reise meg fra stolen for å se hvem som kom inn.

Mellom reporterne og kameraenes blink ser jeg en høy mann i svart dress. Scenen ligner på en gigantisk båt som knuser små båter og seiler videre. Han går rett frem som en egyptisk gud, uten å bry seg om noen.

Reporterene roper navnet hans 'Ryan, ett bilde. Ryan', men han snur seg ikke. Hans aura er kraftig som en jeger, så dødelig og farlig. Han ser ut til å fylle rommet rundt seg som en mørk enhet.

Jeg merker ikke at jeg skifter på stolen, temperaturen blir automatisk varmere på setet mitt, og koker baken min.

Plutselig stopper ropingen da han slutter å gå og snur seg for å se på meg. Lungene mine slutter å fungere, øynene blir større og munnen åpner seg vidt, akkurat som en zombie når jeg ser ham for første gang.

For en vakker faen!

Kinnbeina hans, kjevelinjen er skarpere enn kantene på møbler. Øyenbrynene hans er tykkere enn mine, begge kombinert. De fyldige leppene hans er bedre enn enhver modell, og plutselig merker jeg at jeg biter mine egne lepper. Han er uimotståelig.

Å herreg- "Å herregud, han ser på meg." Rita og venninnene hennes skriker. Jeg hadde helt glemt disse jentene og meg selv. Jeg kan ikke stirre på ham slik. Jeg er en mann. Jeg er Ethan nå!

Han ser ut som han er nesten to meter høy. Hvis jeg står nær ham, når jeg kanskje opp til skuldrene hans. Kanskje med hæler kan jeg nå ørene hans.

"Så du det? Han smilte til meg. I går ringte han meg to ganger for å hente kaffe til ham," sier Rita med en rødme.

"De siste to dagene har vi tatt heisen samtidig. Vi hadde øyekontakt tre ganger," svarer Shelly lidenskapelig.

"Han smilte også til meg da jeg gikk forbi."

Disse jentene kan ikke se at han så på meg. Eller kanskje mot fotografene. Jeg klarer ikke å tenke klart.

Jeg ignorerer jentene og fokuserer oppmerksomheten min på kjekkasen. Jeg ser at han allerede har nådd scenen, vendt helt mot publikum. Skuldrene hans er brede og skarpe, mens de hetteformede øynene hans stirrer gjennomtrengende på publikum som om de leter etter noe. Han ser så dyrisk ut, som om han er i jegermodus. Rawrrr.

For en kropp, altså!

Folk tar bilder av ham og legger dem ut på Snapchat og Instagram-historiene sine. Jeg ser Rita prøve å sette hundefilteret på ham. Venninnene hennes titter på telefonen hennes og sier Awwwww!

"God morgen, folk i Damison Group." Den autoritære stemmen hans runger i salen. En høy, intens skjelving går nedover ryggraden min, og får meg til å synke dypere ned i setet. Den hese stemmen hans får gåsehuden til å reise seg på armene mine.

Han virker virkelig mektig, jeg kan ikke oppføre meg mandig rundt ham. Jeg er sannsynligvis våt.

"Han er så kjekk." "Ja, veldig kjekk." Rita og venninnene hennes diskuterer.

Ja, helt enig! Han er dødskjekk! Jeg kan ikke være mer enig med disse jentene.

• Hjernen min sier at han er en administrerende direktør, intelligent, gresk gud, sannsynligvis har han mange damer på lur.

• Hjertet mitt argumenterer for at han er vakker, vi burde ha ham i et museum. Selv hendene hans er penere enn ansiktet mitt!

• Vaginaen min skriker, TA DET, bare ta jomfrudommen min. Ta meg akkurat nå på scenen. For pokker, bare ta det.

Jeg ville sannsynligvis betale ham for å se ham naken.

Han er fortryllende. Det mørke håret hans er pent satt tilbake, som en mafiakonge. Leppene hans er fyldige og beveger seg i perfekt synkronisering. De muskuløse armene hans holder talerstolen tett. Jeg skulle ønske de hendene var på meg, rundt halsen min og kvel-

"Takk for tiden deres. Dere kan fortsette med oppgavene deres." Ordene hans bringer meg tilbake til virkeligheten.

Hva i all verden! Har jeg dagdrømt gjennom hele talen hans?

Kjekkasen knepper igjen dressjakken sin og stirrer igjen på publikum. Hele Damison Group kan drukne i de narkotiserende øynene hans når de hetteformede øynene hans gjennomborer hodene til folk. Han trekker pusten dypt, gir fotografene et siste blikk, og forlater salen.

Og plutselig angrer jeg på at jeg satt bakerst.