Kapittel 23

Plutselig ble lysene på rommet vårt slått på.

Jeg åpnet øynene og ble gledelig overrasket da jeg så Rahul stå der. Jeg var nær ved å gråte av lettelse. Jeg løp mot ham og kastet meg rett i armene hans. Tårene begynte å strømme.

Han sto som fastfrosset til bakken. Munnen hans var åpen. Han var fort...