Kapittel 220: Rhys

Jeg hatet stillheten, men det var ikke noe mer for meg å si. Ikke før de stilte spørsmål. Jeg hadde nølt med å fortelle dem, så jeg hadde ikke tenkt å gi svar uten at de spurte. Faen heller. I stedet fortsatte jeg å lage kaffen min og ignorerte de to parene med øyne som boret hull i hodet mitt.

Da ...