Kapittel 67: Nåde

Jeg stirret sjokkert på Kinsley. En stor del av meg ville løpe, men en del av meg visste at det ville være nytteløst. Hvis Kinsley var her, var det sannsynligvis flere, og hun var nesten helt sikkert raskere enn meg. Dessuten kunne jeg ikke forlate Arlo. Jeg kjente ham ikke så godt, men jeg følte et...

Logg inn og fortsett å lese