Kapittel 32

Rhea POV

Jeg våkner alene om morgenen. Jeg trodde Damien ville være her med meg, men det er han ikke. Jeg husker ikke mye fra de siste dagene. Jeg vet at jeg dro for å se heksen, og at jeg falt, slo hodet og ikke kunne snakke med henne. Kanskje det er derfor jeg føler meg så rar. Jeg føler meg bare ...