Kapittel 100

Jeg ringte en ambulanse før jeg endelig gikk opp trappen.

Av frykt løp jeg raskt opp trappen. Selv når jeg er svak, holder jeg meg fast for ikke å falle. Gelenderet ble min støtte. Tårene strømmet da jeg husket bildet av Hugo som lå på gulvet, badet i sitt eget blod.

Jeg plukket hastig opp koffert...