Kapittel 3
Det hadde gått 15 minutter siden jeg forlot den kaféen, og jeg tenker fortsatt på fyren med de skoggrønne øynene.
"Hvorfor, hvorfor, hvorfor?" sa jeg og slo i rattet i frustrasjon.
Dette hadde aldri skjedd meg før, så hvorfor nå?
Hvorfor tenker jeg på en tilfeldig fyr som jeg ikke engang kjenner?
Faen.
Da jeg kastet et blikk i bakspeilet, la jeg merke til en bil som hadde fulgt etter meg siden jeg forlot kaféen. Jeg svingte til venstre for å la dem kjøre forbi, men de gjorde det ikke. I stedet svingte de også til venstre og fulgte etter meg.
Hva i all verden?
Jeg svingte Jeena til høyre igjen for å la dem kjøre forbi, men de fulgte etter meg igjen.
Nå begynner de virkelig å gå meg på nervene.
Jeg tråkket hardt på gasspedalen og akselererte Jeena. De økte også farten og fulgte etter meg.
Faen, hvorfor følger de etter meg?
Jeg tråkket enda hardere på gasspedalen og økte farten ytterligere, og snart mistet jeg bilen deres av syne.
Jeg smilte. Ingen match for min Jeena!
Jeg kunne se en innkjørsel en kilometer unna, og snart var jeg på den innkjørselen med min Blush da plutselig en bil kom ut av skogen som lå på siden av innkjørselen.
Den bilen var den som fulgte etter meg.
Faen, jeg burde ha visst det!
De tok en snarvei.
Vent, de kjenner til snarveier. Det betyr at de er kjent her, mens jeg ikke vet noe annet enn hva GPS-en min viser meg.
Jeg er i trøbbel, antar jeg.
Før jeg visste ordet av det, kjørte bilen forbi meg og stoppet plutselig rett foran meg. Det fikk meg til å tråkke hardt på bremsene, og bilen stoppet med en skrikende lyd, noe som fikk meg til å bøye meg fremover.
Takk gud for at sikkerhetsbeltene var på, ellers hadde jeg fløyet ut av bilen som Superman, eller mer som Superwoman.
Ironi!
Ikke riktig tid for å spøke.
Jeg gikk ut av bilen og begynte å rope.
"Hva i helvete, mann? Vil du dø, greit. Men jeg har ikke planer om å dø snart."
To velbygde menn gikk ut av bilen, og jeg husket at de var fyrene som sto bak fyren med de skoggrønne øynene.
"Hva i helvete, dere to," sa jeg og pekte på dem.
"Er ikke dere de fyrene fra kaféen?"
En av fyrene med svart hår gned seg i nakken og nikket.
De så på hverandre og nikket, og før jeg fikk spurt hva som foregikk og hvorfor de fulgte etter meg, kjente jeg en skarp smerte i høyre lår og så en bedøvelsespil.
En hva? Og før jeg rakk å besvime, hørte jeg et svakt "Tilgi oss, Luna."
Hvem er Luna?
Jeg falt sakte i søvn mens jeg tenkte på hva som kom til å skje med meg.
Jeg følte at jeg ble løftet i brudestil og plassert på noe mykt, så hørte jeg motoren på bilen starte og en mann rope.
"Helvete, ja! Jeg kjører den skjønnheten."
"Hvilken skjønnhet?" tenkte jeg.
Selv i bedøvet tilstand kunne jeg høre dem, men jeg klarte ikke å åpne øynene.
Faen, snakker de om min Jeena?
Hvis noe skjer med henne, skal jeg gjøre livet deres til et levende helvete, og jeg mener det.
Jeg kunne føle luft treffe ansiktet mitt, noe som betyr at vi var i en bil som kjørte.
Jeg måtte vite hvor jeg er på vei for å kunne rømme. Selv om jeg ikke kan åpne øynene, vet jeg fortsatt hva som skjer, men bare på grunn av treningen min.
Jeg fokuserte på hjerteslagene mine og begynte å telle dem. Jeg ville telle på nytt fra begynnelsen hvis jeg kunne føle bilen svinge til venstre eller høyre.
Snart stoppet bilen, og jeg lagde et imaginært kart i hodet mitt som jeg visste ville hjelpe meg før eller senere.
Jeg kunne høre lyden av en port som åpnet seg, og igjen begynte bilen å bevege seg.
Ok, ok, du klarer dette. Ro deg ned og fokuser bare på å telle.
Bilen stoppet igjen, og jeg kjente at jeg ble løftet av en muskuløs arm.
Hvem enn denne mannen er, han bør ikke slippe meg.
Jeg begynte igjen å telle hjerteslagene mine.
1.2.3.4.5.
Jeg følte en sving igjen, så jeg telte fra begynnelsen
1.2.3.
Lyden av en dørklinke som dreier.
Døren åpner seg.
Lyden av fottrinn.
Jeg merket alt og plutselig ble jeg lagt ned på noe mykt.
Jeg antar en madrass eller seng.
Hvorfor skulle noen kidnappe noen og legge dem i en komfortabel seng, i stedet for en fangehull eller en betonggulv?
Ingen lyder av kjettinger eller håndjern.
Så jeg antar at jeg ikke er lenket eller bundet.
Merkelige kidnappere.
Jeg hørte fottrinn, en dørklinke som dreide og en dør som åpnet seg.
Ut fra fottrinnene var det tre personer.
Jeg kunne føle en tilstedeværelse som svevde over meg fra sengekanten eller madrassen, hva det nå enn er, og noen som snuste.
Hva i helvete? Noen snuser på meg?
Som en hund?
Så noen som trekker pusten dypt.
"Hun burde ikke være her, faen. Hun hører ikke til her".
Jeg hørte en maskulin stemme som fikk det til å krible nedover ryggraden min, men på en god måte.
Snakk.
"Alpha, men vi trenger henne." Jeg hørte en annen mann snakke.
"Nei," ropte mannen som jeg antar heter Alpha.
"Se på henne. Hun er ingen match for meg. Hun er patetisk. Hvordan kan noen gjøre noen som henne til min partner?"
Au. Var det rettet mot meg?
Hvorfor føler jeg meg såret av å høre det?
"Alpha, vær så snill å prøve å forstå. Uansett hvor mye du prøver å benekte det, hun er din andre halvdel, og uansett hvor mye du trenger henne, trenger flokken henne også."
"Greit, gjør hva dere vil. Behold henne, kast henne, jeg bryr meg ikke. Bare sørg for at hun holdes unna meg."
Med det hørte jeg fottrinn som betydde at Alpha-fyren gikk.
Døren åpnet seg og lyden av fottrinn stoppet.
"HUN ER INGEN FOR MEG, OG SÅ SNART HUN VÅKNER, KOMMER JEG TIL Å AVVISE HENNE, SÅ INGEN TIGGING OG SÅNT. DET ER MIN ENDELIGE BESLUTNING."
Alpha-fyrens stemme dundret, og etterlot ingen rom for nei. Jeg kunne allerede forestille meg de andre fyrene nikke i frykt.
"Hun er svak," sa han og gikk.
Jeg følte sinne koke inni meg da jeg hørte den siste uttalelsen.
Jeg liker ikke at folk dømmer meg.
Jeg tvang meg selv til å gjenvinne bevisstheten.
Sinne får meg til å våkne.
Jeg presset meg selv hardere.
"Se, jeg tror jeg så fingrene hennes bevege seg." En av de to mennene snakket.
"Umulig. Jeg ga henne en høy dose. Hun burde ikke våkne på 3-4 timer," sa en annen fyr.
Jeg prøvde igjen og denne gangen tvang jeg meg mer. Snart kunne jeg føle øynene mine åpne seg og ble snart møtt med brune og blå øyne.
"Umulig," hvisket de begge samtidig.
