Kapittel 30

Aderyns synsvinkel

Jeg stormet tilbake til rommet mitt, smalt igjen døren og gled ned mot den mens jeg lente hodet mot døren og hulket høyt. Følelsene mine var synlige gjennom tårene, og det jeg følte mest på det tidspunktet var smerte.

Jeg var bare en vits for dem. De må tenke at jeg er en ulykke.

...