Kapittel 39

Aderyns perspektiv

Øynene mine åpnet seg litt, og jeg kunne se et rom. Alt var uklart for meg, og jeg følte meg trøtt. Jeg ville ikke sove igjen, men kroppen min ga opp, og jeg gled tilbake i mørket.

Jeg stønnet, følte meg tørst, og prøvde å strekke hendene mot nattbordet på jakt etter en vannflaske...