Kapittel 2 Skilsmisse er greit, Jeg vil ha tre hundre millioner dollar

Fyren forsvant ut derfra med en gang han så Isaacs stormfulle ansikt. Isaac gikk inn, så Nora ligge bevisstløs på sengen med klærne på, og pustet lettet ut.

"Nora, du gikk virkelig for det, hva? Du tåler ikke engang sprit, og likevel drakk du så mye," mumlet Isaac mens han ristet på hodet. Han var i ferd med å gå når han kjente et rykk i ermet.

Han snudde seg og så Nora, svett og mumlende i søvne. "Hva sier du?" Isaac lente seg nærmere, bare for å høre henne hviske: "Isaac, det er varmt, ikke gå."

Pusten hennes mot nakken hans fikk ham til å stivne. Han så nærmere og innså at hun var blitt dopet med et afrodisiakum. Ansiktet hans mørknet, tenkende at det å slå den mannlige prostituerte en gang var altfor snilt.

Nora fortsatte å rope, pusten ble tyngre. "Nora, våkne. Jeg tar deg til sykehuset," sa Isaac.

Men Nora begynte å kaste seg rundt. "Nei, jeg vil ikke til sykehuset!" De tynne klærne hennes ble krøllete, og avslørte den glatte huden hennes.

Isaacs øyne mørknet. "Nora! Vet du hva du sier?"

"Ingen sykehus, jeg vil ha Isaac," mumlet hun.

"Da får du ikke angre," sa Isaac, og han kysset henne. Nora hadde et øyeblikk av klarhet, og tenkte at hun hadde kommet hit med en fremmed. Men denne fyren luktet akkurat som Isaac. Hun visste det var galt, men hun kunne ikke stoppe seg selv.

Neste morgen våknet Nora og innså hva som hadde skjedd. Blåmerkene på kroppen hennes fortalte hele historien. Hennes første instinkt var å rømme. Hun kledde seg raskt.

Hun stakk hånden i lommen og innså at hun ikke hadde noen kontanter. Med ingen andre valg, etterlot hun en lapp med nummeret sitt.

"Beklager, jeg har ikke med meg kontanter. Jeg har lagt igjen kontaktinformasjonen min. Legg meg til senere, så overfører jeg pengene til deg," sa Nora til mannen, som dusjet på badet.

"Hvor mye har du tenkt å gi?" Isaacs stemme var fylt med sinne.

Nora hadde til og med gått så langt som å hyre en mannlig prostituert for sex. Hvis han ikke hadde dukket opp...

"Jeg vet ikke hvor mye du vanligvis tar per natt. Legg meg til på WhatsApp senere, så overfører jeg det til deg," sa hun, mens hun fortsatt syntes fyren sin stemme hørtes mye ut som Isaacs. Hun så ham komme ut av dusjen og fikk enda mer panikk.

Uten et ord til, sprang hun ut døren.

Isaac kom ut akkurat i tide til å se henne løpe av gårde. "Du gikk virkelig og fant en fyr, hva, Nora? Utrolig," mumlet han mellom sammenbitte tenner.

Nora skyndte seg hjem, ryddet opp, og dro til kunstgalleriet. Fyren fra morgenen hadde ikke lagt henne til ennå, og hun lurte på om Sophia allerede hadde betalt ham da Isaac ringte.

"Isaac," svarte hun, følte seg skyldig. Hun prøvde å si noe, men han avbrøt henne. "Nora, siden skilsmissepapirene er signert, la oss gjøre det ferdig i dag."

Ordene hans traff henne som en murstein. Riktig, de skulle skilles, så hvorfor betydde det noe om hun lå med noen andre? Selv om hun tenkte det, følte hun seg fortsatt frustrert.

"Greit," sa hun.

"Er du på kunstgalleriet? Jeg sender Wesley for å hente deg, så møtes vi i tinghuset," sa han kaldt.

Nora lo en bitter latter. "Greit, vi sees i rettssalen."

Ved inngangen til rettssalen så Isaac på Nora med et hånlig smil. "Kunne ikke vente en dag, hva? Måtte finne en fyr for sex i går kveld?"

Nora svarte tilbake, "Og hva så? Var ikke du hos Kalista hele dagen? Du lovet å komme tilbake." Stemmen hennes brast mens hun snakket, følelsene ble mer og mer opprørte.

Å se tårene hennes gjorde bare Isaac mer irritert. "Så, hva vil du?"

Nora tørket tårene og sa kaldt, "Du brøt løftet ditt, så jeg gir ikke opp alle eiendelene."

Isaac så ut til å ha forventet dette. "Nora, viser endelig ditt sanne ansikt. Hvor mye vil du ha?"

"Hundre millioner dollar—nei, tre hundre millioner dollar!" krevde hun.

Tre hundre millioner var ikke mye for Isaac, men å få tak i så mye kontanter ville være et bryderi. Hun ønsket å gjøre det vanskelig for ham.

"Hvem tror du at du er? En skitten kvinne som deg vil ha tre hundre millioner fra meg?" Isaac rynket pannen.

"Da blir det ingen skilsmisse! Er du ikke ivrig etter å gifte deg med Kalista? La oss se hvor lenge du kan vente." Nora satte opp et trassig uttrykk.

Isaacs frustrasjon vokste. "Nora, du er ekstremt skamløs, bruker din posisjon som min kone til å true meg? Greit, jeg gir deg tre hundre millioner!"

Han tok frem telefonen og gjennomførte transaksjonen. Noras telefon viste snart beløpet mottatt.

Nora tvang frem et smil mens hun telte nullene. "Ikke dårlig, herr Porter. Ganske sjenerøs for å gifte deg med din elskede."

Hun snudde seg bort for å skjule tårene. "Siden du er så rett på sak, la oss få papirene i orden nå."

Prosessen var rask, under 10 minutter.

Med skilsmissepapirene i hånden, syntes Nora det var ironisk. "Fra i dag er vi skilt. Ingenting å gjøre med hverandre lenger. Jeg ønsker deg et raskt giftemål med din elskede."

Nora tenkte tilbake på fortiden, etter å ha kastet bort tre år av Isaacs tid. Nå kunne dette forholdet endelig ta slutt.

"Vent." Akkurat da hun skulle gå, ropte Isaac.

"Herr Porter, hva mer trenger du?" Noras stemme var kald.

Isaac sa i en offisiell tone. "Bestemors bursdag er om tre dager. La oss ikke annonsere skilsmissen vår i disse tre dagene for å unngå å bekymre de eldre. På dagen for festen må du delta med meg. Etter festen har vi virkelig ingenting med hverandre å gjøre."

Nora nikket. "Greit, jeg skal."

Deres problemer var ikke passende å lufte foran de eldre, spesielt Isaacs bestefar, Edmund Porter, som alltid hadde behandlet Nora som sitt eget barnebarn. Hver gang Isaac og hun kranglet, tok Edmund alltid hennes side.

Å se Nora være rimelig, myknet Isaacs uttrykk litt. "Jeg skal forberede gaven og festkjolen. Kom til meg tidlig for å gjøre deg klar."

Nora avslo, "Jeg har allerede forberedt en gave. Du trenger ikke bekymre deg for det."

"Bestemor har kresen smak. Er du sikker på at du ikke trenger min hjelp?" spurte Isaac.

Nora nikket bestemt.

Isaac svarte kaldt. "Som du vil. Bare ikke gjør meg flau da."

Hans velvilje ble tatt som en plage, noe som gjorde ham litt brydd.